En gudstjeneste til besvær
LHBT I KIRKEN: Kirken og Bispemøtet har mye å beklage, bekjenne og gjøre bot for. Men da må de gå noen mil på pilegrimsveien for rettferdighet og fred.
UNNSKYLDNINGSGUDSTJENESTE: På Kirkemøtet i august skal Kirkemøtet bestemme om Den norske kirke fremdeles skal benytte seg av diskrimineringslovgivningens åpning for å diskriminere LHBT+personer ved tilsetting på grunn av samlivsform. Skulle Kirkemøtet vedta at det skal kirken fortsette med, vil en slik gudstjeneste ikke kunne gjennomføres. Da vil den ha mistet all legitimitet, skriver Kristine Sandmæl.
Heiko Junge
Bispemøtet i Den norske kirke ønsker å ta et oppgjør med fortidens behandling av og omtale av mennesker med LHBT+identitet. Det mener jeg er prisverdig. En bekjennelse av synd for urett som er begått, kan være både viktig og meningsfull.
Samtidig forstår jeg og er til dels enig i mye av den kritikken som er kommet i ettertid av annonseringen av en gudstjeneste «der det fremsies en unnskyldning for den skade og smerte kirken har påført mennesker med LHBT+ identitet», fordi kirken fremdeles diskriminerer mennesker med LHBT+identitet. Det er vanskelig å si unnskyld for at du slår mens du fremdeles gjør det. Man kan ikke beklage en urett som fortsatt pågår.
Den norske kirkes LHBT-utvalg har jobbet med flere ting siden det ble oppnevnt i 2019. Arbeidslivsundersøkelsen «Å være en sak», om LHBT+-ansatte i kirken sin opplevelse som ansatte, er gjennomført. Kirkerådet inviterte til et symposium på Gran i april 2022 der kirkeledelsen lyttet til skeives historier. Denne prosessen har blitt fulgt opp med møter med skeive organisasjoner, kursopplegg om LHBT+ for alle ansatte i Den norske kirke, hvor målsettingen var å øke kompetansen hos ansatte i kirken.
