En fiende av sin fortid
DEN NORSKE KIRKE: Kan en ha tillit til og sympati med en organisasjon som til stadighet forteller om og beklager sine feil og mangler?
BEKLAGELSESIVER: «Et særtrekk ved Dnk sin utadrettede kommunikasjon har vært dens iver etter å beklage hva kirken før har ment», skriver Lars Jørgen Vik. Bildet viser preses Olav Fykse Tveit i Nidarosdomen.
Gorm Kallestad
Oppslutningen om Den norske kirke (Dnk) har en nedadgående tendens. Årlig mister kirken én prosent av medlemsmassen, og tallet på gudstjenester viser samme tendens. Ni prosent av de stemmeberettigede deltok ved fjorårets kirkevalg, en markert reduksjon i forhold til forrige valg. Mange har forklart dette med at informasjonen om valget var for dårlig. Men en undersøkelse viser at velgerne slett ikke var uvitende om valget. Det var bare ikke viktig for dem. (Vårt Land 9.11.23)
Dette kan ha sin årsak i hvordan kirken presenterer seg selv utad. Et særtrekk ved Dnk sin utadrettede kommunikasjon har vært dens iver etter å beklage hva kirken før har ment. Noen eksempler:
Hauge, skeive og samer
