Ekskludering av politikere er en dårlig idé
YTRINGSFRIHET: I den grad det finnes noe læringspotensial for KrF hos Frp, må det være hvordan man ikke skal opptre mot partimedlemmer med «ekstreme» eller ubehagelige holdninger.
OMSTRIDT: Det har stormet rundt den kontroversielle KrF-politikeren Truls Olufsen Mehus. Men tidligere informasjonssjef i KrF mener likevel han ikke bør ekskluderes fra partiet.
Erlend Berge
Jeg leser alltid Emil André Erstad med interesse, og som regel deler jeg analysene hans. Ikke så med innlegget 17. mars, der han skriver at KrF kanskje kan lære noe av hvordan Frp har håndtert partimedlemmer med «ekstreme» holdninger. I den grad det finnes noe læringspotensial for KrF hos Frp, må det være hvordan man ikke skal opptre mot partimedlemmer med «ekstreme» eller ubehagelige holdninger.
Er politisk tullprat eksklusjonsgrunnlag?
Så sent som før valget i 2021 hadde man en sak her på Sørlandet der en nestlederen i Tvedestrand Frp, Silje Flaten Haugli, som også var vararepresentant til Stortinget, ble suspendert fordi hun offentlig hadde uttrykt tvil om Sylvi Listhaug virkelig er den beste lederen partiet kan ha. Mer «ekstremt» var det ikke, men eksemplet mener jeg er nokså typisk for hvordan eksklusjonsregimet har fungert i Frp gjennom mange år. Når Erstad henviser til at en del av de som er blitt ekskludert i Frp har endt opp i eksempelvis Demokratene, er det en observasjon, men ikke noe argument.
