Hilde Bastøe Sellevoll, leiar i Foreningen for utdanningskandidater i gynekologi og obstetrikk (FUGO)

Øystein Bergøy, nestleiar i FUGO

Mark Lewis Barbero, styremedlem i FUGO

Anders Einum, styremedlem i FUGO

Liva Helleland, styremedlem i FUGO

Marianne Omtvedt, styremedlem i FUGO

Mathias Sonstad, varastyremedlem i FUGO

I forslag til ny bioteknologilov vil ein utvida tilbodet i svangerskapsomsorga. Blant anna skal alle gravide få tilbod om tidleg ultralyd, og ein skal tillata å tilby alle gravide den såkalla NIPT-blodprøven. Det visast til både medisinske argument og argument for at alle skal få like tilbod uavhengig av om ein har moglegheit til å kjøpa seg private tenester i inn- eller utland. Me i styret til FUGO, som er foreininga for legar som spesialiserer seg i gynekologi, ønskjer ikkje å uttala oss om det er riktig eller galt å utvida dette tilbodet ettersom det her er ulike meiningar. Det er imidlartid problem som ikkje er godt nok belyst i debatten som beslutningstakarane bør vera klare over før dei skal votera 26. mai.

NIPT kan gi falsk positiv prøve

NIPT er ein blodprøve som nytter seg av at det finns små mengder med fosteret sitt arvestoff i mors blod. Ved å analysera dette arvestoffet kan ein få mykje informasjon, blant anna om det har sjukdommar som forårsakast av enkelte variantar av arvestoffet. Blant desse er kromosomavvik kalla trisomiar, som for eksempel Down syndrom.

I dag blir tidleg ultralyd med fosterdiagnostikk kun utført i det offentlege dersom det er ein medisinsk grunn til det. Grunnane inkluderer blant anna risiko for ulike sjukdommar, og uro for om det er eit normalt svangerskap. NIPT er berre godkjent ved høg risiko for enkelte sjukdommar og for å testa blodtypen til barnet. Dersom ein oppfyller kravet for å få NIPT-testen, og denne testen viser teikn til enkelte sjukdommar eller tilstandar hjå fosteret, blir den gravide tilbudt ein prøve av fostervatnet eller morkaka for å stadfesta diagnosen.

Grunnen til dette er at sjølv om NIPT er ein god prøve, kan den feilaktig gje den gravide beskjed om at fosteret for eksempel har ein trisomi, sjølv om det ikkje har det. Dette kallast ein falsk positiv prøve, og er blant grunnane til at ein hittil har avgrensa kven som får tilbodet om den. Prøvetakinga frå fostervatn og morkake medfører nemleg ein risiko for at fosteret aborterast på grunn av inngrepet. Denne risikoen er låg for den enkelte, men blir likevel relevant dersom den blir utført på befolkningsnivå. Ein kan redusera risikoen for falske positive med ca 90 prosent ved å gjera NIPT berre ved høgrisikosvangerskap.

LES OGSÅ: Tre medlemmer av bioteknologirådet svarer Ap: «Usikkert hvilken helsegevinst tidlig ultralyd gir»

Vil medføre ei betydeleg opprusting av det eksisterande tilbodet

Eit tilbod om tidleg ultralyd til alle gravide og moglegheit for å tilby alle NIPT kan føra med seg mykje positivt for den gravide og hennar partner. Dei kan få vita om fosteret lever og få ei meir presis datering av svangerskapet. Dei kan få vita om tvillingane deira har høg risiko for komplikasjonar ved å sjå om dei deler morkake eller ei. Dei kan få tidleg beskjed om at dei har eit foster som har ein potensielt alvorleg medfødt tilstand.

Ei utviding av svangerskapsomsorga medfører også utilsikta ulemper, og korleis ein skal implementera endringane er usikkert. Skal alle sjukehus kunna gjennomføra fosterdiagnostikk? Det vil i så fall medføre ei betydeleg opprusting av det eksisterande tilbodet. Utanfor dei fostermedisinske sentera, som stort sett er på våre universitetssjukehus, er det ikkje moglegheit for å få slike ultralydundersøkingar. Det må koma ressursar slik at undersøkinga, uansett kor omfattande den skal vera, kan gjennomførast på ein forsvarleg måte. Elles kan endringa føra til ein auka forskjell i helsetilbodet til dei gravide. Dei som bur nært eit fostermedisinsk senter vil få ein meir detaljert tidleg ultralyd enn dei som ikkje gjer det.

Redusert kapasitet til å behandla andre pasientgrupper

Me må heller ikkje bli tvungne til å la fostermedisinen overta personalressursar på bekostning av andre viktige deler av faget vårt. Enkelte sjukdommar kvinner får opplevast framleis som tabubelagde, og har lite synlege interesseorganisasjonar. Eit uheldig resultat av ei omfordeling av ressursar kan bli redusert kapasitet til å behandla andre pasientgrupper.

Det må frikjøpas nok tid til å informera om verdien av undersøkingane, og risiko for falsk positive prøvar for alle gravide som blir tilviste til undersøkinga. Den genetiske rettleiinga bør forbetrast slik at den gravide og hennar partner kan ta betre informerte val for seg og sitt svangerskap. Me er uroa for at endringane vil overvelda det tilbodet som eksisterer dersom ein ikkje ruster dette godt opp før eller samstundes med innføringa.

Det må følgje med tilstrekkelege ressursar

I dag er NIPT ulovleg å tilby gravide utan dei som har medisinsk grunn til å ta den, og det er berre det offentlege som får lov å utføra den. Endringsforslaget ønskjer å fjerna dette forbodet, men seier ikkje noko om når prøven skal tilbydast eller ei. For å sikra likt helsetilbod for alle bør difor ei slik endring føra med seg ei form for akkreditering som regulerer kven som kan ta prøven. På denne måten vil ein betre kunna sikra at testinga blir gjort på ein måte som er forsvarleg.

Ei endring i svangerskapsomsorga kan føra med seg fordeler for den gravide og hennar partnar, men også moglege ulemper. Det er ein viktig føresetnad at det følgjer med tilstrekkelege ressursar og grundige reguleringar dersom ein skal kunna gjera fordelane størst moglege og ulempene minst moglege.

LES MER OM BIOTEKNOLOGILOVEN:

Forvirret om bioteknologi? Vi guider deg i den store striden

Tuva Moflag (Ap): «Tidlig ultralyd kan redde liv»

Medlem av bioteknologirådet: NIPT og tidlig ultralyd er ingen god ide

Nina Jensen: «Mine døtre ble til ved egg- og sæddonasjon. Jeg vil endre loven for dem»