Mot slutten av bok Tro og trass skriver Bjørn Eidsvåg: «Jeg skulle ønske at den trosbekjennelsen som ble brukt i den tidlige Jesus-bevegelsen, ble tatt i bruk igjen: Jesus er Herre.»

I Vårt Land den 27.9 mener Halvor Nordhaug at Eidsvåg presenterer intet mindre enn en alternativ kristendomsforståelse til det som praktisk talt hele den kristne kirke har stått for og står for. Ja, mon det?

Vår kunnskap om Gud

Nordhaug legger stor vekt på følgende sitat: «Gud er en størrelse som helt og fullt er fortellingene om han, det finnes ingen bevis for at han fins, ingen har sett Gud.»

Eidsvågs setning kunne leses som om Gud er det bildet vi lager av Gud. Det blir en svært liten Gud. Men Eidsvåg har, til forskjell fra hva Nordhaug ser ut til å mene, helt rett i at vår kunnskap om Gud er begrenset til det mennesker formidler om sine møter med Gud. Moses forteller om at han møtte Gud i den brennende busken, og evangelistene forteller om Jesus.

Eidsvåg skriver mer. Han skriver at vi møter Gud i fortellingene om Jesus: «Jesu blikk er kjærlig, men også avslørende. Vår evne til å elske blir oppmuntret, men vi ser også vår tilkortkommenhet og hvor vi har sviktet. Det er i grunnen en dom som er tøff nok i seg selv.»

Jeg elsker deg!

Eidsvåg bruker mye teologiske skyts til å bekjempe opplevelser fra en oppvekst i et bedehusland. Der møtte han en forkynnelse om helvete som satte dype spor. Boken hans, og andres fortellinger, viser at slik forkynnelse kan gjøre skade. Ved forkynnelse av evig straff skaper forkynneren frykt og skaffer seg derved makt over andre mennesker. Det bringer ikke mennesker til tro på Guds ubetingede nåde.

Jeg er vokst opp et annet sted og med en annen forkynnelse, og tror at Guds første og siste ord til ethvert menneske er: Jeg elsker deg! Eidsvåg viser oss på rett vei når han mener at forkynnelsen skal handle om dette livet, om nåde og kjærlighet her og nå, og til kampen mot de helvetene mennesker skaper.

Mytos og logos

Eidsvåg velger å konfrontere, i stedet for å tolke gammel, kirkelig språkbruk. Han setter mytos opp mot logos, og sier at troen handler om å forholde seg til mytos. Han mener at tro er å forholde seg til paradokser og det som umulig kan bevises. Logos er det rasjonelle, det fornuften kan gripe. Nettopp av denne grunn kunne han i stedet anerkjenne kirkens mytos- og billedspråk: «(...)for opp til himmelen, sitter ved Guds den allmektiges høyre hånd (…)». Det er forsøk på å uttrykke tro med mytens uttrykk. Kirkens og teologiens rom er så stort at vi lever godt med det mangfold historien har gitt oss.

LES OGSÅ: «Kanskje kan Eidsvåg tilføre noe til biskop Nordhaugs teologi?»

Ingen eier troens språk

Derfor er det befriende å se at heller ikke Eidsvåg kommer utenom paradoksene. På den ene side argumenterer han at vi i Jesu død forsoner oss med Gud. På den annen side finner han ord for dette som bærer godt: Min frelser og min bror/Jeg ser hva du har gjort/og legger kronen bort/straffen lå på deg/nåden bærer meg.

Kristen tro må formuleres på ny og på ny. Biskoper, prester og forkynnere eier ikke troens språk alene. Nordhaugs påstand om at Eidsvåg står for en alternativ kristendomsforståelse, innskrenker kirkens og troens rom. Troen og teologien har Jesus som orienteringspunkt. Jesus lever. Derfor kan ikke forkynnelsen være en repetisjonsøvelse. Vår tid, som alle historiens tider, gir oss nye innsikter om Gud og nye spørsmål til troen.

Takk, Eidsvåg

Vi bør takke en av landets mest hørte artister for at han bekrefter sin tilhørighet til kirken, og synger og taler om Jesus. Eidsvåg skriver erfaringsteologi, ikke en lærebok i dogmatikk. Nordhaug tar feil når han skriver at han i boken ikke finner en tro som gir grunn til håp når alt som kan gjøres er gjort og alle mine muligheter uttømt. En slik tro fant jeg ikke.

Boken er en fortelling om tro. I salmen han skrev til Olavsfesten i sommer står det: «Ta meg med til et sted der håpet rår/gi oss mot til modig forvandling». Nattverden og kirken som fellesskap, betyr mye for ham. Han gjengir Johannes-brevets ord om at Gud er kjærlighet, og skriver at troen på Jesu oppstandelse er troen på at kjærligheten er sterkere enn hatet og likegyldigheten – sterkere enn døden. Slik lager han innhold til den trosbekjennelsen han vil at vi skal holde oss til: Jesus er Herre.

 

Trond Bakkevig

Prest og teolog