Dommedagsprofetier om aktiv dødshjelp
Det siste forsøket – i Canada – på å lage en lov som både kunne kontrollere bruken av aktiv dødshjelp og stå seg mot søksmål fra mennesker som ikke får lov til å dø, ble en fiasko.
Intet er enklere enn å spå at verden går i hundene. Har man rett, kan man lene seg tilfreds tilbake med et «hva var det jeg sa?» Og tar man feil er vi andre bare takknemlige for at det gikk bra allikevel. Risikoen er uansett liten – det er vel ingen som gidder å spa fram gamle endetidsspådommer som ikke har gått i oppfyllelse.
I 2009 spådde Siv Jensen at «aktiv dødshjelp er norsk lov om seks år» (PS! Hun tok feil.) I Vårt Land 9. september forsøker Håvard Nyhus seg på den samme øvelsen. Slaget om aktiv dødshjelp er tapt, tror han. I så måte er han i godt lag – selv blant kloke og kunnskapsrike dødshjelpsmotstandere er det mange som tror at «dødshjelp kommer».
Forbudt. Det er vel saktens mulig, men Nyhus og de andre resignerte profetene gjør det for enkelt for seg. For det er nok sant at samfunnet gjennomgår en sakte endring (eller risikerer å gjøre det), der vi begynner å se på svakhet og avhengighet som noe utålelig. Og hvor vi begynner å relativisere dette å ta livet av et menneske, begynner å relatere selve menneskeverdet til individets funksjonsnivå.
Bestill abonnement her
KJØP
