Det stumme og lange skriket
VOLD I NÆRE RELASJONER: Kvinnebevegelsen har ropt og ropt, og møtt en mur av taushet. Hvor mange flere må dø?
ROPER: «Kvinnebevegelsen, som i stor grad har vært de som har forsøkt å løfte dette feltet, har gjennom lengre perioder gjort dette uten økonomisk støtte eller struktur», skriver Madeleine Schultz. Bildene viser demonstrasjoner mot voldtekt og vold mot kvinner i henholdsvis 2011, 2012, 2016 og 2023.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / Erlend Aas / Audun Braastad / Stian Lysberg Solum / NTB
Det har vært en tung høst og vinter. I månedsvis nå, har jeg stått på sidelinja og sett på en politisk virkelighet der altfor mange velger seg forbehold og taushet som svar på den massive volden mot sivilbefolkningen i Gaza. På mange måter har folkerettsbruddene i Palestina revet opp igjen all fortvilelse og sinne som jeg lenge har båret i meg for den volden som vi så lenge har lukket øynene til her hjemme, bak lukkede dører.
For 2024 startet med at flere kvinner ble funnet drept, to av dem hadde voldsalarm. Jeg har skrevet om denne volden i mange år nå, som forfatter og journalist, og jeg er på ingen måte overrasket over det som har skjedd. Siden 2000 er 182 kvinner og 20 menn registrert drept i saker hvor partneren er siktet av politiet, eller dømt i domstolen (VG). Veldig mange av disse drapene kunne vært unngått.
«Besøksforbud er en dårlig vits»
