Kultur

Brevene fra Madeleine Schultz’ mormor avslørte vold i egen familie

VOLDSHISTORIE: Ved å fortelle sin mormors, mors og egen mørke historie vil Madeleine Schultz vise hvordan volden biter seg fast i generasjoner. – Vold henger sammen med politikk, sier forfatteren av boka Morslinjer.

– Det har vært en lang prosess, sier Madeleine Schultz. Fem år har gått siden hun begynte å jobbe for krisesenterbevegelsen. Hun hadde også fått støtte til å skrive om vold mot kvinner over hele verden. I Sør-Afrika, Romania, USA og andre land fikk hun historier som overveldet henne.

Samtidig ble moren utsatt for seksuell trakassering på arbeidsplassen. Mor begynte i terapi, og datteren ble med.

– Da vi begynte å nøste, kom morslinjene tettere på, forteller hun.

Mormorbrev ble vendepunkt

Mønstrene i voldsfortellinger hun hørte fra andre, fantes også i egen familie. En bunke håndskrevne brev etter mormoren viste at morfar var voldelig. I et av brev skriver hun: «Han har også vært brutal og slått meg slik at blodet har rent ut gjennom nese og øre. Jeg vet jo at jeg kunne anmeldt han, men dette gjorde jeg kanskje ikke for barnas skyld.»

Madeleine Schultz

Mormor sleit med økonomien. Farsbidragene var ikke til å stole på. Smerter rev i kropp og sjel, og hun tygget Pinex Forte som drops. Ingen ville høre hennes historie. Fra drabantbyleiligheten i Oslo gikk en årelang strøm av brev med bønn om hjelp.

Verken bidragsfogden, Fylkesmannen eller Justisdepartementet besvarte henvendelsene. Når barnebarnet sitter der med brevene i fanget, flere år etter at mormoren var gått bort, tenker hun: «Jeg vet jo nå at jeg ikke har noe annet valg lenger enn å forholde meg til dette, og det fyller meg med panikk.»

Dypere ned

I 2015 hadde Madeleine Schultz sammen med andre skrevet boka F-ordet som forlaget kalte «en morsom og politisk selvhjelpsbok for deg som lurer på om du er feminist». Som journalist og aktiv feminist har hun behandlet temaet i mange kronikker og kommentarer.

– Nå skjønte jeg at jeg ikke var kommet dypt nok inn. Mamma og jeg ble enige om å gå tettere på mormors liv. Mamma sa ja til å bli med. Om hennes fortelling kan hjelpe noen, er hun glad for det.

Jeg har ønsket å gjøre min erfaring og familiefortelling til del en av vår felles historie.

—  Madeleine Schultz

Boka Morslinjer – Voldens sildring gjennom tre generasjoner er tilegnet mammaen. Ikke bare mormor, men også mamma har vært utsatt for overgrep. Etter langvarig sykemelding, traumeterapi og arbeidstreningsprogram, arbeider moren i dag på Frelsesarmeens gatehospital for rusmisbrukere. En type jobb hun har hatt lyst på i mange år.

– Det har tatt et halvt liv for mamma å komme seg gjennom sin egen historie, for meg tok det fem år å skrive det ned, skriver Schultz i boka.

Personlig og politisk

1970-tallets kvinnepolitiske mantra «det personlige er politisk» er en brennende rød tråd i boka. Hun kobler morslinja til arbeidslinja som er betegnelsen på det politiske målet om at flest mulig skal kunne forsørge seg selv ved hjelp av arbeidsinntekt.

– På hvilken måte er morslinja di politisk?

– I dag nøyer man seg med å bekjenne det personlige og glemmer det politiske. Da mister vi poenget. De personlige fortellingene blir først viktige når de blir en del av et større mønster. Jeg har ønsket å gjøre min erfaring og familiefortelling til del en av vår felles historie.

– Hva skulle du ønske var de mest aktuelle valgkamptemaene nå?

– Lista er lang. Når vi snakker om vold, tenker vi automatisk på den fysiske. Jeg bruker et vidt voldsbegrep og kobler det til fattigdom, selv om vold forekommer i alle sosiale lag. De voksende sosiale ulikhetene er truende. Boligmarkedet er stadig trangere for minstepensjonister og deltidsarbeidende. Det er vanskelig å bryte ut av et voldelig forhold, når du er avhengig av partners lønn, og til og med kommunale boliger er dyre.

Omsorg

Kampen for velferdstaten mener hun er avgjørende. Omsorgen er i dyp krise. Sykepleiere, barnehageansatte og lærere stiller bakerst når det skal forhandles om lønn. Pandemien setter problemet på spissen.

– De vi er helt avhengige av blir likevel undervurdert. Vi i rikere land er ofte avhengig av fattiges bidrag. Gjennom hushjelper og au pair betaler vi oss ut av omsorgarbeidet. De som står på bunnen, må ta seg av det, sier hun.

Å få lov til å fortelle og ha folk som hører på deg er en makt ikke alle har.

—  Madeleine Schultz

Hun etterlyser at voldstematikken løftes både nasjonalt og kommunalt. Krisesentrene drives av kommunene. Over halvparten av kommunene mangler fortsatt handlingsplaner mot vold i nære relasjoner.

– Og blant de som har slike planer, er de ofte ikke implementert. Kommunereformen har gjort noen kommuner så store at det dessuten er lang vei til nærmeste krisesenter, påpeker Schultz.

Avslørt

– Hva tror du skjer når du nå har avslørt familiens hemmelighet. Vil det øke sjansen for at det vonde i morslinja kan bli brutt eller svekket?

– Det vet jeg jo ikke. Det er det jeg undersøker med boka. Moren min har fått det bedre, og jeg kjenner en lettelse. Jeg tror at det å dele historier er viktig for å kunne bevege seg videre. Mye av styrken i metoo ligger også i ordene. Jeg har lyst til å ta den makten tilbake, og jeg håper, men det er vanskelig å vite.

I boka skriver Schultz: «For jeg har en makt som hun aldri har opplevd. Fordi jeg skriver, kan jeg ta vårt narrativ tilbake.»

– Det er en bevissthet jeg har kjent på underveis. Når jeg har delt historier fra flere enn mamma, har jeg opplevd at folk ikke vil høre på dem. Det medfører ansvar å fortelle dem videre. Å få lov til å fortelle og ha folk som hører på deg er en makt ikke alle har, sier hun.

Traumenes natur

– Du skriver også: «alt det som har åpnet seg rundt meg de siste årene, kan jeg aldri lukke igjen.» Har har du hatt behov for det?

– Ja, jeg har følt på at jeg angrer fordi jeg har åpnet noe som gjør vondt. Det har tatt lang tid og gitt en klaustrofobisk følelse. Men har jeg muligheten til å skrive, bør jeg gjøre det. Hele familien har lest boka, og reaksjonene er ulike. De har holdt seg høflige i bakgrunnen og latt oss jobbe gjennom det sammen.

Jeg har følt på at jeg angrer fordi jeg har åpnet noe som gjør vondt.

—  Madeleine Schultz

Boka Morslinjer er kategorisert som sakprosa, men har klare skjønnlitterære kvaliteter.

– Hvordan vil du selv plassere den?

– Jeg er kritisk til den strenge sjangerinndelingen av litteratur. Jeg har hatt støtte av Faglitterær Forfatterforening og Fritt Ord til å skrive boka som sakprosa, men har ønsket å utforske grensene for sjangeren. Jeg har også forsøkt å komme meg unna min egen historie. Dermed har tekstene mine oppstått som fragmentariske biter over tid, helt i tråd med selve traumenes natur: å forstyrre et plott. Jeg har ønsket at det også skal komme fram i bokas form, sier Schultz.

---

Voldsfakta

Rundt én av ti kvinner har vært utsatt for grov vold i løpet av livet. (Kilde: NKVTS)

Bare én av ni kvinner i Norge anmelder overgrep. (Politiet og SSB)

Først i 1999 fikk Norge en handlingsplan mot vold i nære relasjoner.

Bare 168 av 356 kommuner har slike handlingsplaner. (2020-tall)

Mellom 2000 og 2019 ble 149 kvinner og 18 menn drept av sine partnere i Norge.

Nærmere 25 prosent av drapene i Norge partnerdrap. (Kripos)

Sju av ti av disse drapsofrene hadde søkt hjelp før drapshandlingen skjedde. (Partnerdrapsutvalget)

Ni av ti minstepensjonister i Norge er kvinner. (2017-tall)

De siste 15 årene har antall barn bosatt i familier med vedvarende lav inntekt tredoblet seg i Norge. (SSB)

---

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Kultur