Det handler om at én bestemmer mest
UNDERORDNING: Debatten om underordning blir fort en abstrakt øvelse i bibeltroskap hvis vi ikke kommer tettere på tekstene. Det er ingen ubibelsk avsporing å knytte underordning til spørsmålet om hvem som får siste ordet.
KJØNNET UNDERORDNING: «Jeg registrerer at de skapelsesteologiske begrunnelsene ikke spiller noen rolle i dagens samtale om underordning, heller ikke blant dem som mener at vi må bøye oss for bibeltekstene, skriver professor i Det nye testamente», Ole Jakob Filtvedt. (Kunstverk: «Adam og Eva i paradis» av Lucas Cranach den eldre, 1533).
Wikimedia Commons
Flere av dem som tar til orde for at Bibelens ord om underordning kan være aktuelle i dag, setter ord på et engasjement for å la bibeltekstene få lyde, også der hvor de forstyrrer, forvirrer eller utfordrer oss. Vi kan ikke alltid regne med at det er vi som vet best. Vi må også være villig til å lytte og lære. Likevel, og paradoksalt nok, foregår mye av samtalen på betryggende avstand til de aktuelle bibeltekstene. Om vi ikke kommer tettere på disse tekstene, risikerer vi at hele underordningsdebatten blir en abstrakt øvelse i bibeltroskap.
Om vi faktisk leser underordningstekstene, oppdager vi minst tre ting som bryter med den retorikken som nå preger samtalen.
- At kvinnens underordning under mannen ikke fremstilles som noe spesielt mystisk, himmelsk eller annerledes.
- At bibeltekstene faktisk gjør et forsøk på å definere hva underordning innebærer i praksis.
- At kjønnet underordningen begrunnes på andre måter i bibeltekstene selv, enn av dem som nå forsvarer en slik praksis.
Bestill abonnement her
KJØP
