Derfor undret disiplene seg
JESUS: Kvinnen mer enn aner at Jesus har truffet og åpnet noe genuint i hennes indre; som nå endelig kan slippes mer fri og transformeres på en mer konstruktiv måte.
– Det rådet nemlig en særdeles anstrengt tone mellom jøder og samaritanene, de sistnevnte hadde opplevet både utstøting, demonisering og deres tempel ble revet ned av jødiske styrker i år 128 før vår tidsregning, skriver innsenderen.
Cornelis Schut / Public domain / Wikimedia commons
Jeg viser til til Heidi Graviks innlegg om den samaritanske kvinnen ved Sykars brønn.
Jeg leser samme lignelse slik: For det første handler det om hjertets tørst og savn; kroppens sug. Noe mange av oss har vært fanget i, kvinne og mann, gjennom alle tider. Jesus sier til kvinnen: «Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.»
Kvinnen sier så til ham: «Herre, gi meg dette vannet så jeg ikke blir tørst igjen og slipper å gå hit og hente opp vann.Og Jesus som er formidler av kilden med stor K svarer så umiddelbart på hennes bønn: Han setter lys på og konfronterer hennes indre tørst som ennå ikke har fått blitt adekvat erkjent, møtt og bearbeidet tilstrekkelig: Han møter henne mildt, inkluderende og åpent; ikke dømmende, men med omsorg: Å slukke den indre tørsten med ytre ting og substitutter; seksualitet, rus m.m. hjelper lite og intet, snarere oppstår den indre tørsten der ganske snart igjen - og kanskje enda sterkere.
Bestill abonnement her
KJØP
