Derfor meldte jeg meg ut av Frikirken etter 50 år
SAMLIVSVEDTAK: Jeg er ikke lenger medlem av Frikirken, og det er en fantastisk deilig følelse!
«For å forstå konflikten Frikirken står i i disse dager, må man forstå Frikirkens synodale konstitusjon» mener Ane Lillian Tveit. Her avbildet i forbindelse med et kunstprosjekt i kulturkirken Jakob.
Erlend Berge
Mitt medlemskap i Den Evangelisk Lutherske Frikirke, og da spesielt som ordinert leder, har tatt fra meg mye av min frihet til oppleve livet på en sunn måte. Jeg oppfatter det som at gamle brev fra Paulus til mennesker som levde for 2000 år siden, har vært mal for den interne kontrollen for hvordan man skal leve. Etter min mening bruker den bokstavtro ledelsen i kirkesamfunnet disse brevene som Guds direkte vilje for mennesker i dag.
For å forstå konflikten Frikirken står i i disse dager, må man forstå Frikirkens synodale konstitusjon. En konstitusjon etablert i 1877 som reaksjon mot statens styring av statskirken. I utgangspunktet er dette en svært demokratisk modell, der synoden bestående av alle kirkens medlemmer, er øverste organ.
Man ønsket en kirke styrt av mennesker som bekjente seg som troende. Troende ble definert som de som bekjente seg til Bibelen som Guds ord. Hvert ord i Bibelen skulle være rådende både for kirkens struktur og rådende for enkeltmedlemmers hverdagsliv. Ikke bare ledere måtte bekjenne denne troen, men også vanlige medlemmer måtte bekjenne den rette troen for å få plass ved nattverdsbordet, og ved stemmeurnen.
