Der forbøn har sin viktigaste funksjon
FUNKSJONSHEMMING: I fortvilinga over barrieren mellom meg og min funksjonshemma son, kunne eg mange gongar ønskt at Gud kunne ha gjort eit under.
GJENSIDIG AVHENGIG: «Det er for lettvint å seie at å be om helbreding er uttrykk for at ein berre aksepterer det perfekte», skriv Even Borch, som sjølv har ein son med utviklingshemming. Her sit dei saman, med armane rundt kvarandre.
Privat
Er det eit uttrykk for svak tru når menneske er alvorleg sjuke eller har funksjonsnedsettingar? Slike tankar skal vere vanlege i karismatiske miljø, kan vi lese i Vårt Land. Det er ille, og svært ubibelsk.
I det kyrkjelege miljøet eg har levd i med min utviklingshemma son i snart førti år, har eg aldri møtt på slike tankar, uttalt. Og det er eg glad for. Kva folk har tenkt, det veit eg ikkje. Men det er jo også slik at for menneske som trur at Gud høyrer bøn, så er det naturleg å be om at dei ein kjenner og er glad i skal ha det bra.
Eg har bedt mykje
