Den palestinske katastrofen - Nakba
Hvert år den 15. mai markerer palestinerne den katastrofen - nakba - som rammet dem da staten Israel ble opprettet i 1948. Det er 69 år siden i år, men 2017 er det en rekke hendelser som har sine «jubileumsmarkeringer». Det er 100 år siden britene avga Balfour-erklæringen, det er 70 år siden FNs generalforsamling anbefalte å dele Palestina i to stater, det er 50 år siden Israel okkuperte Gaza-stripen, Vestbredden og Golan-høydene og det er 10 år siden Israel (og Egypt) innførte blokaden av Gaza-stripen.
Nakba er det arabiske ordet for katastrofe. Det er uttrykket palestinerne bruker om den katastrofen som rammet dem gjennom det sionistiske prosjektet. Dette prosjektet førte til proklamering av staten Israel 14. mai 1948.
I forkant av denne proklamasjonen og etter opprettelsen av Israel ble den palestinske befolkningen systematisk fordrevet fra store deler av Palestina. Dette var nødvendig for å kunne skape en jødisk stat. Det var jo omlag 1,3 millioner palestinere i landet og i overkant av 600 000 jøder. Derfor måtte palestinerne bort.
Fordrivelsen er godt dokumentert av israelske historikere. Og ja, det var en fordrivelse. Palestinerne reiste ikke frivillig eller på oppfordring fra sine ledere (med noen ytterst få lokale unntak). Denne påstanden, palestinerne dro på oppfordring fra sine ledere og i påvente av et nederlag for jødene, er en av de groveste og dummeste sionistiske propagandaløgnene om hendelsene i 1947 til 1949.
