Dagfinn Høybråten

Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp

En mann i min alder, som også er mye på reise, har lært seg aldri å passere et toalett uten å gjøre seg bruk av det. Med markeringen av verdens dodag 19. november, er det på tide å gi doen den oppmerksomheten den fortjener og trenger. Kirkens Nødhjelp bygger doer og sørger for bedre sanitære forhold i land over hele verden. Vi ser hvor avgjørende doen er for enkeltmennesket, samfunnet og verdens folkehelse.

LES OGSÅ: 673 millioner må fortsatt gå på do i friluft

Urin, avføring og mensen

Det å kunne håndtere og kontrollere kroppsfunksjoner som urin, avføring og mensen rører ved kjernen i menneskers verdighet. For å kunne gjøre det, må du ha tilgang til gode sanitærforhold. Men den fantastiske doen gjør så mye mer enn bare å spyle ned urin og avføring. Fordi den er avgjørende for å hindre spredning av sykdommer, redder den også liv.

Nye tall fra WHO og UNICEF viser at svimlende 4,2 milliarder mennesker ikke har tilgang til gode sanitærforhold. 2,2 milliarder mennesker har fortsatt ikke tilgang til en trygg do, og 673 millioner mennesker har ikke tilgang til en do i det hele tatt. Konsekvensene er enorme.

Livsfarlig domangel

Det mest opplagte doen gjør er å skjerme oss fra avføring, og sykdommene som spres når avføringen kommer på avveie. Når noen gjør fra seg på et sted som ikke oppfyller kravene til en trygg do, kan avføringen havne i maten og drikkevannet til mange tusen mennesker. Det er livsfarlig. Verdens helseorganisasjon (WHO) estimerer at rundt 432.000 mennesker dør av diaré hvert år på grunn av dårlige sanitærforhold.

Det som kanskje ikke er like opplagt for oss her hjemme i Norge, er hvor avgjørende doer er for jenter og kvinners rettigheter og trygghet. Når jenter har mensen, er det ekstra viktig å ha tilgang til ordentlige toaletter og vaskefasiliteter, også på skolen. En rapport fra UNESCO viser at én av ti jenter sør for Sahara uteblir fra skolen når de har mensen. Dette er anslått til å utgjøre hele tjue prosent av et skoleår.

Truer kvinners sikkerhet

For mange jenter og kvinner er det å gå på do direkte farlig, kanskje noe av det farligste de kan gjøre. En sterk historie fra India illustrerer dette tydelig. I 2014 ble to jenter funnet hengt i et tre. De hadde vært på leting etter et sted å gå på do, blitt overfalt, voldtatt og lynsjet. Noen mente dette hadde sammenheng med mangelen på toaletter, mens andre mente det skyldtes jentenes lave status i Indias kastesystem. De fleste mener at drapene kunne vært unngått om jentene hadde et tryggere sted å gå på do, og etter drapene er det blitt bygd 100 toaletter i landsbyen.

Når Kirkens Nødhjelp bygger doer, har vi fokus på trygghet og å forebygge at kvinner blir utsatt for risiko når de går på do. Våre vann-, sanitær- og hygieneeksperter ser på fysisk plassering, sikkerhet på dører og vegger, låser på dører, og vi lytter til hva kvinner mener er en sikker plassering og utforming av toalettene.

LES OGSÅ: Barn dør av akutt diaré og influensalignende infeksjoner i al-Hol-leiren

Må bryte tabuer

I mange land Kirkens Nødhjelp jobber, er det stor mangel på hygieneartikler, doer og rent vann. I tillegg er mange aspekter rundt håndtering av kroppsfunksjoner svært sensitivt og ofte tabubelagt. Dermed medfører de også skam for de som opplever det, og utfordringene blir ikke snakket høyt om. Det fører til store mørketall – og hjelpen uteblir.

Skal problemene knyttet til mangel på doer og gode sanitærforhold løses, trengs det mer kunnskap, politisk vilje og finansiering. Men hvis vi ikke snakker om problemet, blir det ikke prioritert. Derfor er det også viktig å bryte tabuer. Skal vi klare det, må politikerne våre ta ansvar. Norge kan ansvarliggjøre lokale myndigheter, bidra med bistandsmidler og jobbe for å øke den globale kunnskapen om sanitære forhold. Den livsviktige betydningen av trygge doer må løftes opp i internasjonale fora, og verdens ledere må utfordres til å snakke åpent om de problemene særlig jenter og kvinner får når de mangler en trygg do.

Bærekraftsmål seks handler om tilgang til rent vann og trygge sanitære forhold. Skal vi sammen klare å nå bærekraftsmålene innen 2030, må vi sette doen på dagsorden.

LES OGSÅ: Redd Barna vil ha 1 prosent av Norges rikdom til klimabistand

LES OGSÅ: Dag Inge Ulstein vil blåse liv i religiøs utviklingsbistand