Den kristne #metoo
Jeg har lenge lurt på hvordan jeg skulle formulere meg og hvem jeg vil nå med dette innlegget. Jeg har falt på et åpent brev til alle, både unge og voksne, som vanker i et kristent ungdomsmiljø. Hvorfor spesifikt kristent? Jo, for jeg tror det er ekstra vanskelig å melde ifra der.
Kjære ungdom,
Jeg håper du kjenner deg trygg i miljøet du vanker i. At guttene og jentene rundt deg er gode mot deg og tar imot deg som den du er. Jeg håper at spesielt ungdomsarbeideren i menigheten er en tydelig rollefigur som selv vet hvor grensene går. Skulle du være usikker på sistnevnte er det i seg selv ikke et godt utgangspunkt. Det er i grunnen nok til at du kan lufte usikkerheten din for noen andre voksne.
Jeg håper du har mennesker rundt deg som tar imot deg om du ønsker å fortelle. Og jeg håper du har mot til å si ifra om noe lignende som jeg skriver under, har skjedd deg. Det er vanskelig å sette egne grenser, men om vi aldri sier ifra lærer vi heller aldri å sette de rette grensene. Jeg kledde av meg fordi respekten for ungdomsarbeideren min var for stor.
Bestill abonnement her
KJØP
