Den fellesskapsbyggende individualismen
BEGGE DELER: Vi bør avvise ideen om at individualitet og fellesskap er motsetninger, og i stedet omfavne dem som komplementære sider av samme mynt.
FOLKEMENGDE: Kan individualisme være en styrke for fellesskapet, spør Øystein Udnes. Bildet viser barnetoget langs Karl Johans gate 17. mai.
Kyrre Lien
Individualisme har blitt et ukvemsord i dagens samfunn, et uttrykk for å prioritere «meg først», før fellesskapet. Det handler om å sette fokus på seg selv, på individuelle behov og ønsker, kanskje på bekostning av kollektive interesser. Etter manges mening har dette perspektivet også funnet veien inn i det kirkelige rom, der trospraksis blir redusert til en personlig opplevelse, og hvor kirkegjengere er mer opptatt av egen oppbyggelse enn av det som kommer fellesskapet til gode.
Ulike blikk på individualisme
En som deler ovennevnte oppfatning er den ortodokse teologen John Zizioulas. Han hevder at individualisme er en konsekvens av syndefallet og ser det som menneskets fryktstyrte behov for å skille seg fra fellesskapet. Inspirert av hvordan de tre personene i guddommen lever i et uatskillelig fellesskap, mener Zizioulas at sann frihet kun kan erfares gjennom relasjoner til andre. Individualisme blir da et hinder som begrenser fellesskapets frigjørende kraft, ifølge Zizioulas.
Bestill abonnement her
KJØP
