Aslaug Espe

Tidligere leder for Tro og Lys-bevegelsen i Norge

Etter at Vårt Land publiserte nyheten om at Jean Vanier, grunnleggeren av l’Arche og medgrunnleggeren av Tro og Lys-bevegelsen, anklages for seksuelle overgrep mot seks kvinner, varmet det skikkelig å få en trøstende hilsen «fra en nonne»:

«Vi ber. Det er så usigelig trist og ille. Men som vi sier: Alt det gode Gud gjorde gjennom ham, det lever videre. Og vi må huske at blindfelt finnes i personligheten hos de fleste av oss, og da vet vi ofte heller ikke hvordan det slår ut. Men ingen av oss kan fri oss fra synd og skyld, vi må alle trygle om Guds miskunn».

Faste bønnetider

I dag, askeonsdag 2020, er jeg i tankene mine tilbake i Trosly-Breuil, landsbyen utenfor Paris, dit jeg kom som 20-åring, for å lære fransk, trodde jeg, men det viste seg at det var noe helt annet jeg skulle lære. Første gang var jeg der et par måneder, jeg tilhørte l’Arche-huset, det første huset Jean Vanier opprettet, der voksne med utviklingshemning og andre levde sammen. På denne tiden tilhørte Jean Vanier dette husfellesskapet, så jeg spiste alle måltidene sammen med ham og de andre i fellesskapet. Vi hadde også faste bønnetider sammen, enkle bønner med et lys og et ikon på bordet.

Etter måltidene ruslet jeg ofte gjennom hovedgaten i landsbyen sammen med Jean. Noen ganger snakket vi, andre ganger gikk vi sammen i stillhet, jeg til verkstedet der jeg jobbet og han til kontoret sitt.

Når jeg kom til l’Oratoire, det lille kapellet i landsbyen, om morgenen, satt Jean alltid der, i bønn. I den daglige messen var han alltid til stede, så sant han ikke var ute på en reise.

– Jeg er dypt rystet over å oppdage denne for meg ukjente og mørke siden i ham, skriver kronikkforfatteren som har mange minner fra tiden hun var en del av Vaniers l’Arche-hus. 
Foto: Erlend Berge

Jean Vanier mottok Templeton-prisen i 2018. Året etter døde han. Foto: AP Photo/Alastair Grant/NTB scanpix 

Sår og skrøpelighet

Dette er bilder og erfaringer som aldri vil bli borte, mennesker med utviklingshemning som deltar i fellesskapet, i kirken og som ber og synger med sin stemme. Dette fellesskapet berørte meg sterkt og har senere vist meg veien til Gud og senere til Den katolske kirke.

En av de bibeltekstene Jean Vanier elsket å meditere over, var Jesu møte med den samaritanske kvinnen ved brønnen. Utallige ganger har jeg hørt han meditere over denne teksten. Hans utlegging og forståelse av teksten berørte meg og mitt liv.

Jeg håper at Jean nå sitter ved brønnen, der den samaritanske kvinnen satt, sammen med Jesus, og at Jesus vil be ham om noe å drikke. Kanskje vil Jean svare: Hvordan kan du be meg om drikke? Trolig vil Jesus berøre varsomt og ømt hans sår og skrøpelighet.

LES OGSÅ: Ny kommisjon skal undersøke private korrespondanser mellom Vanier og hans ‘åndelige far’ for å finne svar

Ikke romantisering

Han delte sine svakheter med oss, hvordan han kunne være utålmodig, hard og hadde mye aggresjon i seg. Dette delte han med oss på de retrettene han ledet. Men det mørket som nå er avslørt, har jeg aldri erfart i de snart 50 årene jeg har kjent ham. Dette klarte han trolig ikke å dele med noen. Kanskje vil Jesu kjærlige blikk nå hjelpe ham til å erkjenne?

Dette er ikke et forsøk på å romantisere. Jeg er dypt rystet over å oppdage denne for meg ukjente og mørke siden i ham. I rapporten som l’Arche nylig har publisert, blir det bekreftet at Jean Vanier, er anklaget for seksuelle overgrep mot seks voksne kvinner som tidligere har arbeidet i L'Arche, bo og arbeidsfellesskap for mennesker med en synlig funksjonshemning og andre. Lederne for det internasjonale l'Arche, Stephan Posner og Stacy Cates Carney, skriver i et brev 22.02.2020 følgende: «Vi er rystet etter avsløringene og uten forbehold fordømmer vi Jean Vaniers handlinger som står i rak motsetning til de verdiene han ellers stod for. Handlingene er uforenlige med grunnleggende regler når det gjelder respekt for mennesker og menneskers verdighet og står i motsetning til de grunnleggende verdiene og retningslinjene som l'Arche-bevegelsen bygger på».

Møtes i kjærlighet

Det er blitt tydeligere for meg at han også var en brutt mann, som lot seg villede og som bar på et mørke som han ikke klarte å dele med noen andre, og slik la det komme fram i lyset. Jeg håper og ber om at Jeans nød og ufullkommenhet og Guds nåde vil møtes i kjærlighet.

LES MER OM VANIER-SAKEN:

Jean Vanier skal ha seksuelt misbrukt kvinner: – En vegg har rast i mitt liv

Grunnlegger av Mariahuset, Wera Sæther: «Jeg skylder Jean Vanier en takk»

Leder: Ville Vanier-rapporten blitt tatt slik imot for 10-20 år siden?

Kristen-Norge rystes av Vanier-saken: – Jeg kunne først ikke tro det var mulig

Arne Borge: «Bak vakre ord om nåde og sårbarhet skjuler det seg nok en kristen overgrepsskandale»