Del 2, Evolusjon...: Richard Dawkins' "selfish genes"

I følge sjefsateist Richard Dawkins er vi mennesker best å forstå som roboter som styres av våre gener. Genene er endog årsaken til vår eksistens. I dette innlegget skal vi se at Dawkins' standpunkt er i dyp strid med moderne naturvitenskap.

Publisert Sist oppdatert

[Dette er den andre delen i en serie som går gjennom teolog/filosof Conor Cunningham (Nottingham University) sin kritikerroste bok "Darwin's pious idea." Første del, med innledningsstoff, kan leses HER.]

Innledning

I denne delen av Conor Cunninghams (CC) bok ”Darwin’s pious idea” skal vi se nærmere på en stor og viktig debatt innenfor biologien. Denne debatten har å gjøre med seleksjon. Siden vi diskuterer biologiens sammenheng med livssyn og ateisme, skal vi her særlig gå inn på sjefsateist Richard Dawkins’ idé om ”the selfish gene.” I følge denne modellen er det genet som forklarer våre handlinger – for eksempel er såkalte altruistiske (uselviske) handlinger egentlig selviske. Bare det selviske genet er egentlig ekte (slik man før tenkte om atomene). Bare det selviske genet har nok stabilitet til å motstå tidens forandringer. Det er genetisk selv-interesse som ligger til grunn for alle slags planer og forsetter og handlinger. Kort sagt: Det er genene som er årsaken til at vi eksisterer, og det er genene som styrer og forklarer oss som mennesker.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

Powered by Labrador CMS