De hiv-positive må også få en unnskyldning
STOR SMERTE: Nylig erkjente biskopene at Den norske kirkes holdninger til homofile har påført mange mennesker stor skade og smerte. Men én gruppe som ble særlig hardt rammet, nevnte de ikke.
GUDS STRAFF: I en radiopreken i 1985 sa prest og senere biskop Bjørn Bue at aids var et eksempel på hva som kan skje når en bryter Guds lover. Bue fikk bred støtte av de andre biskopene. Her er biskopene samlet i 1987. Bjørn Bue er nummer to fra venstre.
Øystein Gloppestad
Det er i år 50 år siden forbudet mot seksualitet mellom menn (Straffelovens § 213) ble opphevet. Det er også 40 år siden verdenssamfunnet ble rammet av hiv og aids-epidemien. Særlig homofile menn og injiserende rusbrukere ble sterkt rammet i den første fasen av epidemien. Mange kirkelige miljøer møtte aids-epidemien med fordømmende holdninger.
Et særlig grovt eksempel var en radiopreken av den kjente presten, senere biskop, Bjørn Bue i 1985. Der sa han at aids var eksempel på hva som kan skje når en bryter Guds lover – det vil si at det var Guds straff over homofile menn. Bue fikk bred støtte av de andre biskopene, og dermed ble det stående som kirkens dom.
Dette rammet hiv-positive og da særlig homofile som var ansatt i Den norske kirke (DNK), hadde verv eller var aktive medlemmer av DNK. Det var også svært belastende for pårørende og venner av hiv-positive som døde av aids og som hadde tilknytning til kirken. Det er heller ingen tvil om at andre trossamfunn og særlig frikirkelige miljøer sto for samme holdninger, og at disse i større grad har holdt på disse holdningene lenger enn DNK.
