Rolf Reikvam

Tidligere stortingsrepresentant (SV)

Avgått preses i Den norske kirke er misfornøyd med reaksjonene som kom etter biskopenes brev om dåpen. Det forteller hun i et intervju med Vårt Land 11. februar.

Lite engasjerende dåpsbrev

Flere prester og andre reagerte på innholdet. Det var uklart og noen mente det var et forsøk på å tilpasse seg en situasjon der flere velger bort dåp for sine barn. Jeg er ikke kjent med at noen boikottet brevet og unnlot å lese det opp slik de var bedt om. I kirken der jeg deltok i gudstjenesten, ble brevet lest opp. Jeg engasjerte meg ikke, men satt og lurte på hva som er poenget. Jeg er ganske sikker på at budskapet hadde liten gjennomslagskraft. Det skyldes delvis innholdet og måten det var formulert på, men like mye temaet. Noen av oss hadde fulgt diskusjonen i Vårt Land, men ellers var vi dårlig forberedt. Det ble på mange måter et vedheng i gudstjenesten, et vedheng som i liten grad engasjerte der og da.

Preses reagerer på manglende lojalitet. Også i kirken må en akseptere lederskapet og forholde seg til den valgte/ansatte ledelsen. En har å være lojal og akseptere det som kommer fra kirken sentralt så lenge en er ansatt i denne kirken. Vårt Land har funnet fram en spesialist i ledelse. Slik opptreden ville ikke blitt akseptert i det private næringsliv er hans beskjed. Det som bekymrer meg mer enn hva som vil være reaksjonen i næringslivet, er hva preses reaksjon er et uttrykk for.

LES OGSÅ: – Hvis biskopene ønsker å innskjerpe en lojalitetskultur, må de konkretisere hva de mener

Vi har ikke statskirke lenger

Jeg vil trekke fram to forhold. Fortsatt henger mange igjen i en statskirkelig tenkning. Kirken opptrer som om den fortsatt er en statlig institusjon, der ledelse sentralt krever lydighet av sine ansatte. Kirken trenger ledere som er tydelige og uredde. De skal utfordre oss som er medlemmer både intellektuelt og i vår daglige praksis. De skal være en moralsk røst som utfordrer myndigheter og dem som har makt i samfunnet.

Preses reaksjon går dessuten rett inn i den aktuelle situasjonen i kirken. Statskirken er avviklet og kirken må reorganiseres. På lengre sikt må en tenke alternativt når det gjelder finansiering. Det er ikke gitt at det offentlige vil bruke mer enn 5 milliarder kroner hvert år til et trossamfunn. Kirken er nødt til å finne nye styringsmodeller der forholdet mellom kirken sentralt og lokalkirken endres. Kirken lever sitt liv i menighetene der folk bor. Både ressurser og beslutningsmyndighet må i større grad flyttes ned til menighetene.

Uklokt av Byfuglien

En levende kirke som skal utvikles og skape nytt liv med disse utfordringene, må ha stort rom for engasjement og deltakelse. I stedet for å rette pekefingeren mot dem som er kritiske og utfordrer, må dette engasjementet stimuleres. Det er heller ikke særlig lurt å bli oppfattet til å være i konflikt med ytringsfriheten, et grunnleggende prinsipp i vårt demokrati. Å sette ledelsens styringsrett opp mot medlemmenes rett til å være kritiske og å ytre seg, er ikke særlig klokt. Uten sammenligning forøvrig, kan en gjerne minne om at vår kirke er et ektefødt barn av et opprør mot en sentralstyrt kirke. De få, kritiske kommentarene som kom mot biskopens brev om dåp, bør møtes med faglig uenighet og ikke med krav om lojalitet. Det er slik uenighet som gjør oss bedre og ofte klokere.

LES FLERE SAKER OM DÅPSBREVET:

Her er hele den nye dåpsteksten til Bispemøtet

Knallhardt ut mot den nye dåpsteksten til Bispemøtet – mener den er ubegripelig

Sokneprest: «Jeg skal lese dåpsbrevet av lojalitet, men tror det bare har kortsiktige gevinster»

Vårt Land om dåpsbråket: Prester med Luthers selvbilde kan gi grelt resultat for kirken

Trond Bakkevig mener dåpsbrevet er viktig, men synest biskopene er uklare. Her er teologens omformulerte forslag

Kaller kritikken av Bispemøtets utskjelte dåpstekst for «usaklig og urimelig»

Espen Ottosen: «Jeg er skeptisk til biskopenes uttalelse om dåpens betydning»