Bots-og bønnedag, en dag for forsoning

Bots - og bededag går tilbake til 400-tallet. Men allerede i Det gamle testamentet leser vi om botsdagerknyttet til krisetider. Og i middelalderen lyste paven til bots - ogbededag når pesten herjet. Vi kjenner til at pave Gregor den storepå slutten av 500-tallet lyste ut bots - og bededag da pesten herjetsom verst.I Danmark - Norge ble fredagene i 1631 innrettetsom bots - og bededager med en spesiell liturgi. Ellers har vieksempler på at dagen ble avholdt i forbindelse med ulykker og annennød. Men nå er altså dagen siste søndag i oktober!

Hva er så dagens særpreg? Og er det mulig at vi i et pluralistisk og flerkulturelt samfunn kan ha en slik dag? Bot har med synd med å gjøre. Med rette kan vi spørre om hvilke synder det skal gjøres bot for? For mange er det unaturlig å be om tilgivelse for at vi ikke tar Gud alvor. Men noen finner det fremdeles relevant å be til Gud selv om vårt samfunn er gjennomsekularisert. Og det kan da ikke skade noen at det bes for dem som har ansvar i samfunnet?

Kanskje tiden ermoden for å gi bots - og bededag et nytt innhold? Bots– og bedag kunne være en dag som samler det religiøse Norge, en allreligiøs dag som forener alt vi står sammen om.Vi lever nå i et flerkulturelt samfunn. Men sekularisering,modernitet og økt pluralisme har ikke ført til at religiones tid er forbi. Vi skal være både blinde og døve for ikke å få med oss at religion igjen har blitt en viktig faktor. Men redselen for religiøs fundamentalisme som vi har opplevd de siste årene, er til å ta og føle på. Muslimsk fundamentalisme skremmer. For jo mer troende en er, jo mer villig er en til å handle ved å trekke sverdet eller på annen måte kjempe for sin tro! Denne gruppen er ikke stor, men svært synlig. Og de fleste muslimer er moderate og fordømmer det som skjer.