Bønn på tvers av tro – uten å blande religionene

Hva om vi formulerte en bønn som tok utgangspunkt i dette og lot mennesker av ulik type tro be den sammen – samtidig? Ett språk, én lengsel, men ulik adressat. Ville det være religionsblanding?

Areopagos skal prøve seg på en slik bønn. I Kulturkirken Jakob i Oslo inviterer vi til Hebdomosritualet. Et meditasjons- og bønneritual basert på tekster fra hinduismen, buddhismen, jødedommen, kristendommen og islam, for å nevne de viktigste. Strukturert rundt syv ord fra skapelsesberetningene i Første Mosebok: dag, jord, liv, vann, himmel, natt og lys. (Hebdomos kommer av det greske ordenstallet «syvende».) Disse ordene kan på ulike måter representere fornyelse, forgjengelighet, lengsel, nåde, fullendelse, fravær og væren. Stoppesteder langs troens og lengselens vei.

Intensjonen er å begynne i det vi har felles. Vi har luket ut alt særdogmatisk stoff og holdt oss til åpne tekster om skapelsesteologi og mystikk, og – kanskje mest kontroversielt – byttet ut ordet «Gud» med ordet «du». Slik kan jeg med min tro, og du med din, be gjennom de samme formuleringene. Hver og en av oss henvender seg til den eller det vi tror på, og fyller selv ut med innhold fra våre respektive tradisjoner. Ta for eksempel setningen «Du rene pust som virker stille.» En formulering som gjentas i alle ritualets deler. Jeg, som kristen, står fritt til å legge den kristne læren om Treenigheten inn i dette. Mennesker med jødisk, muslimsk, buddhistisk, hinduistisk eller annen tro står fritt til å legge inn det innhold som definerer deres trosuttrykk. Den som ikke definerer seg innenfor noen bestemt trosretning kan fylle ut med sin erfaring, fantasi og lengsel. Ikke ulikt den innskrift Paulus referer til i sin tale på Areopagos: «For en ukjent Gud» (Apg 17, 23).