Bibelen er allemannseie

Andrew Wergeland gir en svært misvisende fremstilling av hvordan Bibelen har blitt oversatt opp gjennom tidene.

Verdidebatt

Morten Beckmann

Førsteamanuensis i religion ved UiA

I tidligere innlegg i Vårt Land (6.4; 4.5) har jeg utfordret Bibelselskapet til å presisere hvilke retningslinjer som vil gjelde for den kommende revisjonen av Bibel 2011.

Gjøre Bibelselskapet til eget talerør

Bibelselskapet har presisert at «oversettelsen ikke skal overstyres av kirkelig dogmatikk», og at dette er et førende prinsipp for det videre oversettelsesarbeidet.

I sitt innlegg i Vårt Land 23. mai mener Andrew Wergeland ved MF derimot at kirkens dogmatikk bør formidles i bibeloversettelsen. Wergeland mener at Bibelselskapet står for hans eget ideal for oversettelse: å fjerne «misforståelser» av bibelteksten, slik at kirkens lære om Jesus formidles entydig i oversettelsen. Bibelselskapet har gjentatte ganger avkreftet at de står for en slik posisjon. Likevel forsøker Wergeland å gjøre Bibelselskapet til et talerør for sin egen personlige mening.

Bibel for hele det norske folk

Wergeland poengterer at Bibel 2011 er kirkens bok, og at kirken derfor kan og bør bruke bibeloversettelsen til å formidle sin teologi. Det er riktig at Bibel 2011 er for kirken, men den ble laget for et langt bredere publikum. Bibel 2011 ble laget for hele det norske folk.

I intervju forteller prosjektansvarlig for Bibel 2011, Turid Barth Pettersen, at oversettelsen ble laget «for flest mulig, både i og utenfor kirken».

Wergeland gir en svært misvisende fremstilling av hvordan Bibelen har blitt oversatt opp gjennom tidene. Selvsagt finnes det oversettelsestradisjoner som legger vekt på å bevare tekstens tolkningsmuligheter. Å oversette Bibelen ut fra slik en tilnærming er slett ikke å stille seg nøytral til kirkens teologi. Det er derimot å lytte til tekstene som teologien springer ut av. Samtidig handler dette om å respektere Bibelens historiske særpreg.

Tolkning ingen trussel

Det er ingen trussel at Bibelen må fortolkes. En åpen Bibel kan stimulere til fortolkning både i og utenfor kirkene. Om ikke direkte i oversettelsen, finnes det ellers rikelig av anledninger og sammenhenger der kirken kan formidle sitt syn.

Tanken om det myndige lekfolk er en integrert del av teologien til de protestantiske kirkesamfunnene. Dersom oversetterne tar alle valgene for leseren, svekker det lekfolkets mulighet til å tolke. Fra protestantisk hold finnes det altså teologiske interesser for å ivareta Bibelens tolkningsmuligheter.

Det er ingen som eier Bibelen, eller fortolkningen av den. En bibel som bevarer kildetekstens tolkningsmuligheter inviterer leseren inn i prosessen med å tolke Bibelen. Da kan bibelleserne selv avgjøre hvor de ønsker å finne sine fortolkningsnøkler, enten det er i kirkens eller andre tradisjoner.

LES MER:

Kritiserer Bibelselskapets bruk av Aune Sand: – Han objektiverer kvinner

Jone Salomonsen tolker Høysangen: Mann og kvinne nyskapes gjennom den erotiske kjærlighetens brann

Dansker tok Israel ut av Det nye testamentet

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt