Behov for presist språk om abort
ABORT: Etter å ha deltatt i utallige diskusjoner om abort, vet Selbekk og Rustaden i Menneskeverd at ordbruken på dette delikate feltet er særdeles viktig.
BEFRUKTNING: «Rent biologisk er ikke befruktningen en så sentral hendelse som den ofte oppfattes som. Men mytisk spiller befruktningen en stor rolle», skriver Berit Austveg. Bildene på skjermen viser embryoer.
Gorm Kallestad
Jeg takker for innlegget til Selbekk og Rustaden som svar på min artikkel i Vårt Land 25. mai, og vil prøve å oppklare noen misforståelser. I tillegg til å reagere på noe av det jeg skriver, sveiper de innom store temaer som verdien av et foster og menneskerettigheter, og de har innsigelser til Verdens helseorganisasjon sin nylig reviderte veileder om abort. Det skal jeg komme tilbake til.
Men først: I mitt innlegg påpeker jeg at det ved befruktningen ikke oppstår liv av materie som ikke har liv, fordi befruktning bare kan skje hvis både eggcellen og sædcellen er levende. Selbekk og Rustaden snakker om når menneskelivet oppstår. Det bør være kjent for sentrale personer i foreningen Menneskeverd at ordet menneske ikke bare har en biologisk betydning, men bl.a. også filosofisk, teologisk og religionshistorisk mening. Selbekk og Rustaden bruker uttrykket «det biologiske menneskelivet» og påstår at det er et «biologisk og vitenskapelig faktum» at det begynner ved befruktningen. Det blir etter min mening uklart og på siden av det jeg skrev om.
Semantikk er viktig
