Nytt liv starter ved befruktningen

«Ved en framkalt abort avsluttes et fosterliv. Dette er kjernen i mye av kontroversene knyttet til abort. Argumenter om å bevare liv står sentralt i retorikken til de som er imot den gravides rett til å avbryte graviditeten», skriver Berit Austveg i Vårt Land 24. mai.

Videre kritiserer Austveg ulike organisasjoner og aktører i Norge og i amerikansk sammenheng for språk og feil fokus. Det er noe uklart hvem hun kritiserer for hva, for de ulike aktørene har svært forskjellige mandat og virke, men Austveg nevner organisasjonen Menneskeverd, derfor velger vi å svare ut noe av den kritikken hun kommer med.

Ingen utrygge aborter

Å jobbe for å bevare livet til både fosteret og kvinnen er grunnleggende i abortforebyggende arbeid. Å hevde at noen ønsker å bevare den enes liv på bekostning av den andre er en grov påstand. Menneskeverd jobber primært med norske forhold, og vi legger til grunn et velutviklet helsevesen og et samfunn som tar kvinner på alvor når vi omtaler abort i norsk kontekst. Det vil være tilfeller hvor abort er nødvendig helsehjelp, og da må det finnes et lovverk som ivaretar dette i ethvert land.

Verdens helseorganisasjon (WHO) sine anbefalinger tar utgangspunkt i land med svært mangelfull tilgang til helsetjenester, og hvor et dårlig kvinnesyn ofte er realiteten. Anbefalingene fremstår derfor ensidige og abort anerkjennes ikke som et etisk dilemma. Det kan fremstå som om WHO mener det å fjerne alle restriksjoner på abort er en løsning på mange av utfordringene. Vi trenger at kvinners posisjon og kår styrkes, sørge for tilgang til forsvarlig helsetjenester, prevensjon, støtteordninger og mer kunnskap om kropp og seksualitet.

Når blir vi et menneske

Det at menneskelivet i biologisk forstand begynner ved befruktningen er så grunnleggende innen biologien og embryologien at det er unaturlig å så tvil om det. Den kjente abortforkjemperen Peter Singer, som forsvarer abort helt frem til fødsel, og om mulig enda lenger, er klar på at det biologiske menneskelivet starter ved befruktningen. Dette er ikke kontroversielt – det er et biologisk og vitenskapelig faktum. Prosessen som er starten på det nye livet, tar naturligvis tid. Om man skal si befruktningsøyeblikket, eller befruktningen, blir semantikk. Det er sant som Austveg sier, det er ingen tvil om at befruktningen er en prosess, men fra et øyeblikk til et annet starter denne befruktningsprosessen som blir til et nytt menneske.

Om man skal si befruktningsøyeblikket, eller befruktningen, blir semantikk

På Norsk Helseinformatikk kan vi lese om det genetiske grunnlaget, og det står følgende: «Allerede fra unnfangelsen er barnets kjønn, hårfarge, øyefarge og potensielle høyde bestemt. Når egget blir befruktet, blander 23 kromosomer fra mor og 23 kromosomer fra far seg. Verken egg eller sædcelle er komplett alene, men når de smelter sammen, danner de en fullverdig celle. I det øyeblikket det skjer, er graviditeten i gang.»

Mennesket er en organisme; vi er biologiske vesener med forplantningsevne på lik linje med andre arter. Dette er grunnleggende informasjonsarbeid om hva et menneske er. Naturvitenskapen står på egne ben, og i denne sammenhengen er det helt naturlig å legge til grunn hvordan et menneske blir til.

Juridiske rettigheter

I norsk kontekst diskuterer vi ikke om fosteret er en del av menneskearten. Fremfor å bruke tid på det åpenbare, er det springende punktet om fosteret har verdi og i forlengelsen av dette: Når skal dette livet få tilgang til juridiske rettigheter i det norske lovverket? Et svangerskapsavbrudd handler om hvordan vi kan vekter to potensielt motstridene interesser og dermed rettigheter. Loven om svangerskapsavbrudd er en avveiningslov.

Barn, også ufødte, har en selvstendig rettsstilling uavhengig av mors rettsstilling. Grunnloven og EUs menneskerettskonvensjon oppstiller en rett til vern om livet. I dag er denne grensen satt til uke 12 her i Norge.

Abortloven skal avveie viktige hensyn i spørsmål som berører liv og død, og avveie rettighetene mellom mor og barn. Spørsmålet om tilgang til abort og på hvilke kriterier dette skal skje, berører grunnleggende eksistensielle spørsmål knyttet til vårt menneskesyn.

[ Vekkelsen på Vigeland: – Nesten like mange i hallen her som det er innbyggere ]