Barnas lek er fremdeles alvor
SKOLESTART: Det nylige forslaget fra Kristelig Folkeparti, kunnskapsministeren og andre toneangivende politikere kan ses i lys av vedtakene som ble gjort på 1970-tallet. Forslaget er født ut av et undervisningstilbud som synes å være feilslått, både i kraft av at det ikke ble det som det opprinnelig var tenkt, og i kraft av at det sammenfaller med negative resultater i skolen – til tross for økt skoletid.
– Forslaget gir leken en renessanse som kilde til pedagogisk og intellektuell utvikling hos barnet, og ivaretar dets autonomi og egenart. Den siste tidens forslag om å kutte det første skoleåret står dermed historisk støtt, skriver Merethe Roos.
NTB
Skolestart for seksåringer har gått ut på dato, akkurat som sist. Og gangen før det. Nylig fremmet Kristelig Folkeparti et forslag om en skolereform som blant annet skulle fremme lek i skolen, i tillegg til førskole på første trinn. Partiet mener at timetallet i grunnskolen burde reduseres med en halvtime i uka, og at bokstavlæring og organisert skoledag burde erstattes med frilek for de minste elevene. Dette forslaget kom kort tid etter at kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun hadde lansert idéen om å kutte skolens timeantall og å gjeninnføre niårig skole.
Bakgrunnen for disse forslagene er at nyere forskning har vist at barnas skolegang har økt med to år (eller 1389 timer) siden 1990, og at de fleste av de nye timene er lagt til småskolen. Samtidig viste evalueringen av seksårsreformen fra 1997 at lek og førskolepedagogiske aktiviteter, som hadde vært intensjonen med reformen, var byttet ut med strukturert læring og arbeid med fag. Elevenes resultater de siste årene gir god grunn til å tenke nytt rundt skolens struktur og innhold: Til tross for økt timeantall og styrket læringstrykk har norske elevers resultater på internasjonale skolemålinger de siste årene vært historisk dårlige. I denne sammenheng har kunnskapsministeren foreslått å sette ned et utvalg som skal se på organiseringen av norsk skole.
Se til skolens historie
