Barn som "har" ADHD

Stadig flere barn får diagnosen ADHD. Av og til kommer det blaff av kritikk mot medisineringen av barn. Men så blir det gjerne stille en god stund.

Det skrives svært sjelden i pressen at mange barn som får denne diagnosen, er traumatiserte barn. Er det riktig å gi dem en slik diagnose, som både skjuler hva de har opplevd og har som konsekvens en helt annen behandling enn hjelp med traumer?

Dagsavisen:"Simen" (10) har flyktet tvers over landet fra aggressive mobbere. På sin tredje skole opplever han og moren igjen at skoleverket vil påklistre ham diagnoser og ikke tar mobbingen på alvor.
"I det siste har han vist aggressiv adferd, og nå vil de teste ham på nytt for ADHD selv om det ikke har gått et år engang siden sist han ble testet. Jeg skulle ønske at de kunne ta mobbeproblematikken på alvor framfor å hele tiden lete etter diagnoser hos ham", sier "Simens" mor.

Psykolog Tine K. Jensen:
Tenåringen Siri opplevde tsunamien, og moren hennes omkom.
PPT mente Siri måtte ha ADHD siden hun hadde så store konsentrasjonsvansker. BUP ble koblet inn igjen og stadfestet diagnosen. Både far og Siri mener dette er feil: Problemene oppsto etter tsunamien.
Vi som behandler barn og unge, har en stor oppgave foran oss. Vi må bli flinkere til å forstå sammenhengen mellom alvorlige traumer og utvikling av psykologiske vansker. Vi må tørre å snakke med barn om deres grufulle erfaringer, og vi må endre vår praksis slik at barn får en best mulig behandling.

I et intervju i Morgenbladet i 2005 uttalte psykologipreofessor Tor-Johan Ekeland: "Det er allerede politisk ukorrekt å i det hele tatt stille spørsmål ved ADHD, selv om det ikke er påvist at det er en hjerneorganisk lidelse, slik vi stadig blir fortalt."

Psykolog Turid Moen: Jeg har erfart at diagnosen ofte tjener som redningsbøyge og sovepute for foreldre, skole og hjelpeapparat. Mange av symptomene er sammenfallende med tilknytningsforstyrrelse hvor omsorgssvikt, vold og traumer ligger til grunn for barnets atferdsavvik.
I diagnosen tilknytningsforstyrrelse ligger det implisitt en anklage mot foreldrene, ADHD derimot, som jo har en annen etiologi (ofte beskrevet som en hjerneorganisk dysfunksjon), «fritar» en fra ansvar.

Psykolog Pål Molin: En av studiene er gjort av forskeren Frank Putnam. Han foretok en undersøkelse blant amerikanske barn i 1997, og fant at mens det er ca. 3 - 5 prosent barn med ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder) blant alle barn, er det mellom 25 og 45 prosent av barn som har vært utsatt for vold, som tilfredsstiller kriteriene til diagnosen ADHD.

Barne- og ungdomspsykiater Terje Neraal: Man spør ikke hva som foregår inni disse barna. «Alle sier at Jeppe drikker, men ingen spør hvorfor.» Atferd er jo alltid uttrykk for indre omstendigheter.
Det er blitt tabu å etterforske hva barna gir uttrykk for. Foreldrene skal ikke stilles ubehagelige spørsmål.

I en artikkel i Tidsskrift for Norsk Psykologforening nr 3/2006 skrev psykolog Espen Idås om ADHD-diagnosen: "Mest skremmende er de tilfellene der barn er mishandlet fysisk eller psykisk over tid. Dette resulterer ofte i konsentrasjonsproblemer på skolen og at de blir oppfattet som rabagaster eller blir rapportert som umulige av foreldrene eller andre. Dette kan være barnets forsøk på å fortelle at han eller hun har det svært vanskelig."

Kollegaen Per Are Løkke samme sted: "Bør vi ikke spørre oss selv som psykologer hva slags makter vi er på lag med, når vi hører disse barna, ungdommer og voksne fortelle om en oppvekst i omsorgssvikt, vold, alkoholisme, angst og utrygghet og til slutt selv konkludere med at "Du skjønner, jeg lider av ADHD"?"

Göteborgs-Posten: Från att ha varit en allmänhetens mottagning för en mängd olika utvecklings- och livskriser, har barnpsykiatrin på flera håll förvandlats till en diagnosverkstad.
Här gör sig en annan diagnostisk bokstavskombination gällande, nämligen PTSD, posttraumatiskt stressyndrom. PTSD är ett tillstånd som kan uppkomma efter en traumatisk upplevelse som fått förbli obearbetad. Traumatiserade människor behöver ofta åtminstone få en krisbearbetning i nära anslutning till traumat. Få barn i Sverige 2008 får denna krisbearbetning. En av orsakerna är att samhället stirrar sig blint på neuropsykiatriska förklaringar till varför människor, här barn, mår dåligt och fungerar dåligt.
En mindre hjärnskada hos vissa barn är okej, men trauman i hemmet det är för mycket, ty det tyder på att det kan vara något galet med vanligt folk och det kan vi inte acceptera i vårt välordnade, moderna och utvecklade samhälle.

For et par år siden leste jeg at Folkehelseinstituttet skulle "avsløre ADHD-gåten". Barna ble rekruttert fra instituttets store Mor og barn-undersøkelse (MoBa). Spørsmål om vold og andre overgrep mot barn var totalt fraværende.