BARE EN DRØM – I KORONATIDER?

Den kloke, gamle venetianeren reflekterer omkring livet i sin egen by – i korona-tider.

Byen får lov til å hvile. Kanalene har rent vann. Lufta er ren, og de urgamle lydene av gondoler, fottrinn over broene, og fugler – alt dette kommer tilbake. Byen tar ferie fra menneskene. Tar ferie fra Cruise-turistene som frenetisk samler flest mulig opplevelser på kortest mulig tid, men uten å se, eller høre, bare de får krysse av som sett, i sine digitale hukommelser.

Og den gamle mannen ber om at byen hans har lært noe av korona, at man må satse på en ny turisme, en turisme som har tid til å fordøye den gamle skjønnhet i havet. En turist som vil nyte byens kulturskatter på den eneste måten mennesker skal bevege seg på, på hellig grunn – med ydmykhet og langsomhet.