Arbeiderpartiet 1940: Fra Blücher via Hambro til Midtskogen (6)

(Del 6 i serien om Arbeiderpartiet og 1940).

I denne omgangen skal vi se spesielt på dramaet på Midtskogen ved Elverum, der konge, kronprins, regjering og storting nå ble reddet for tredje gang på under ett døgn, igjen på mirakuløst vis. Denne gang på grunn av en avdeling gardister som tilfeldigvis befant seg på øvelse akkurat i dette meget strategiske landskapet, og som kom til å bli en viktig kjernestyrke i en uensartet gruppe offiserer og frivillige som fikk improvisert en viktig veisperring mot tyskerne akkurat der den kunne bli mest effektiv: Passasjen forbi Midtskogen gård – på hovedveien til Elverum – er trang, terrengmessig avgrenset i 150 meters bredde, med en innsnevret bru over den lille elva Terningåa som det klart mest sårbare punkt med tanke på sperring. Gamleveien ligger parallelt, noe sør for dagens hovedvei. Og det var akkurat på og i forkant av denne smale brua gadistene fikk lagt opp tømmerstokker i lengderetningen, mens en raskt sammensatt avdeling gardister, menige, sivile fra skytteraget og offiserer fra området – la seg i bakhold. Gardistene hadde to solide coltmitraljøser med seg. Disse våpnene så ble rigget inn til stabbur og fjøsvegg på Midtskogen gård, med skuddretning mot sperringen på veien.

Statsminister og utenriksminister Vjatsjeslav Molotov i Moskva telegraferte følgende til Hitler i forbindelse med invasjonen i Norge: «Vi ønsker Tyskland all fremgang i landets defensive tiltak!» (Egil Danielsen, Norge – Sovjetunionen, s. 256, Oslo 1956.) I Moskva hadde man full forståelse for de «forholdsregler som var påtvunget Tyskland». Pipen fikk snart en annen lyd da tyskerne, taktisk støttet av finner, var i ferd med å sikre seg store deler av det nordvestlige Russland. Noe som utløste mottiltak vi her hjemme noe unyasert kjenner som frigjøringen av Finnmark. Det dreide seg om russere som ville sikre bakrommet etter kampene på den blodstenkte Litzafronten lenger øst.