Oddvar Johan Jensen

Professor emeritus i kirke- og teologihistorie ved NLA

Knapt noen vil avskaffe den akademiske frihet ved høgskolene med et eget faglig og verdimessig grunnlag, men indirekte utfordres denne frihet gjennom krav om identifikasjon med høgskolenes verdigrunnlag og lojalitet mot høgskolen som arbeidsgiver. Disse kravene kan tolkes og praktiseres slik at de ikke griper inn i den akademiske frihet. Men de kan også gjøres gjeldende på en slik måte at arbeidsforholdet reelt sett kreves avsluttet.

Romsligere eiere

Et kort historisk tilbakeblikk viser at det er det siste som har vært det normale. I de første årene var konfesjonskravet absolutt. Ingen kunne arbeide ved NLA uten at de tilhørte et evangelisk-luthersk kirkesamfunn. Også samlivsspørsmål ble strengt håndhevet. Gjengifte kunne ikke ansattes. Og den som ble skilt måtte bevise sin uskyld og slett ikke gifte seg igjen.

I dag er det både katolikker og pinsevenner blant de ansatte, og skilte kan gifte seg igjen. Over hele denne perioden har verdigrunnlaget vært det samme, Bibelen, de tre oldkirkelige symboler og de to tekstene fra reformasjonstiden, Luthers lille katekisme (1529) og Den augsburgske bekjennelse (1530). Det er dette som er nedfelt i NLA sine vedtekter. Den endring som har skjedd kan sammenfattes i to punkter: (1) Eierne har selv blitt romsligere i forståelsen av det lutherske i vedtektene og (2) de ansatte har fått større frihet i sitt forhold til vedtektene.

Føler meg litt bortreist av argumentasjonen til Thoresen og Breistein

I tillegg til vedtektene har NLA en tid hatt et eget verdidokument som er blitt revidert flere ganger. Den nyere NLA-debatten ble utløst av et seminar om blant annet homoterapi 16. oktober 2019. Skjønt, det handler strengt tatt om flere debatter. Den debatten blant annet undertegnede og Kåre Berge har deltatt i, har ikke hatt verken homofili eller homoterapi som tema, men den prinsipielle debatten om forskningsfrihet.

Når to rektorer, Ingunn Folkestad Breistein (Ansgar høgskole for teologi, musikk og psykologi) og Frank-Ole Thoresen (Fjellhaug internasjonale Høgskole) kommenterer NLA-debatten i Vårt Land 16. mars, er nok ikke jeg den eneste som føler meg litt bortreist. Det samme antar jeg Kåre Berge gjør. Breistein og Thoresen plasserer Berge i en NLA-debatt jeg ikke kan se han har deltatt i. Så mener de han er mot verdibaserte høgskoler, noe han heller ikke er. Videre mener de at Berges tolkning av Universitets- og høgskoleloven (UH-loven) er feilaktig. Sist peker de på en viktig prinsipiell debatt som de vil kommentere, og det er til overmål den debatten også Berge har satt i fokus, nemlig forholdet mellom høgskolenes verdigrunnlag og den akademiske frihet.

LES OGSÅ: NLA-professor advarer: «Ledelsen ved kristne høyskoler utfordrer inkluderingstenkningen»

UH-lovens innretning

Først litt om tolkningen av UH-loven. Etter min vurdering unnlater de to rektorene å ta opp det sentrale poeng som bestemmer forholdet mellom det verdimessige grunnlag og den akademiske frihet. Det er det lille ordet «ellers» i HL-lovens § 5 1-2.

§ 5-1 sier at «Universiteter og høyskoler skal fremme og verne akademisk frihet. (…)» § 5-2 sier at «Universiteter og høyskoler har ellers rett til å utforme sitt eget faglige og verdimessige grunnlag innenfor de rammer som er fastsatt i eller i medhold av lov.» Man kan med andre ord ikke bruke det verdimessige grunnlag til å avgrense den akademiske frihet. Jeg kan ikke forstå det annerledes enn at det er dette som er lovens innretning.

Ansatte må kunne utfordre sine eiere

Nå er det ikke slik at det bare er kristne høgskoler som har et verdimessig grunnlag for sin virksomhet. Menneskerettighetene er et eksempel på et bredt verdigrunnlag som gjelder for hele sektoren. Men det er ikke til hinder for at det blir forsket på dette tema, heller ikke at norsk lovgivning blir utfordret.

Det samme gjelder et spesifikt kristent verdigrunnlag. Det må på samme tid både kunne ligge der som institusjonens gjeldende verdigrunnlag og være gjenstand for forskning. Både den akademiske frihet og ytringsfriheten i sin alminnelighet tilsier at det må være åpenhet omkring dette og at ansatte må kunne utfordre sine eiere i både tros- og verdispørsmål, basert på egen forskning.

Respekter UH-loven

Dette tenker jeg må forstås som en forskningsbasert utfordring av en politisk myndighet, i dette tilfellet NLA sitt styre. Så langt følger jeg de to rektorene. Dette poenget er godt ivaretatt. Men det må jo samtidig bety at forskeren må være fri til ikke å måtte identifisere seg med sitt styre i spørsmål som dette. For hvordan skal forskeren kunne utfordre styret dersom det allerede i utgangspunktet ble krevd at vedkommende skulle identifisere seg med det man av gitte grunner ikke kunne slutte seg til?

Etter min vurdering må institusjoner som NLA Høgskolen respektere den grenseoppgang mellom politikk og forskning som er gitt i UH-loven. Alternativet er å plassere institusjonen utenfor den ramme loven gir med de konsekvenser dette vil ha.

LES MER:

NLA-studenter sitter koronafaste i Peru: – Vi blir skuffet gang på gang

NLA-ansatte: NLA-eierne bidrar til å skape en usannsynlig gjeng med homoaktivister»

Gir seg som NLA-rektor – avviser sammenheng med «homoterapi»-bråk