Alle skal kunne føle seg hjemme i sin lokale kirke
VALGMENIGHETER: Ulike mennesker og teologisk mangfold finnes i alle menigheter. Det må alle fellesskap, uavhengig av om folk velger dem eller sokner til dem, forholde seg til.
TILHØRIGHET DER MAN BOR: Du trenger ikke å velge en kirke – du tilhører en kirke. Det betyr også at den lokale menigheten må klare å favne alle som bor der, skriver Gard Sandaker-Nielsen. Bildet viser Kampen kirke i Oslo.
Tor Erik Schrøder
I en sak om valgmenigheter i slutten av juni svarer jeg på utfordringen fra Frimodig kirke og prest i Bymenigheten i Sandnes Vidar Mæland Bakke. Etter innlegget har debatten gått videre, senest med Åste Dokka i VL 10. august der hun tar til orde for at Den norske kirke må utvikle ordningen for å ta mangfoldet på alvor og «for husfredens skyld».
Jeg er ikke negativ til menighetsmangfold. Det er bra at det også finnes muligheter til å etablere eller knytte seg til andre typer menigheter innenfor rammen av Den norske kirke. Vi har flere organisasjoner som har fellesskap som ofte fungerer som fullverdige menigheter, men som er tilsluttet Den norske kirke. Jeg var selv aktiv i Storsalen i Oslo gjennom studietiden, og ser viktigheten av arbeidet mange organisasjoner har. Så har vi Bymenigheten i Sandnes, som er den eneste valgmenighet i Den norske kirke. Dette utfyller soknemenighetene og er viktige steder for folk i ulike perioder av livet.
Tilhørighet der man bor
