– Jeg tror det er litt for stor avstand mellom grasrotplan og topplan i Den norske kirke i dag, sier prest og medlem av kirkelista Frimodig Kirke, Vidar Mæland Bakke. Valglista Frimodig Kirke har programfestet at det skal bli lettere å opprette valgmenigheter, blant annet gjennom økonomiske tilskuddsordninger.
Bakke ønsker seg en folkekirke med lokal styring, der det blant annet er lettere å etablere valgmenigheter.
Gard Sandaker-Nielsen, leder i Åpen Folkekirke, syns derimot at dagens ordning er god.
En valgmenighet er en type menighet som er underlagt Den norske kirke (DNK) men som står friere enn de ordinære menighetene til å velge liturgi og profil.
[ Oversikt over alle listene til kirkevalget 2023 ]
Menigheten Bakke er prest i er den eneste valgmenigheten i landet i dag, ByMenigheten – Sandnes. Han har tidligere beskrevet menigheten sin slik til Vårt Land:
– Vi utmerker oss nok med en litt løsere liturgi, som går i karismatisk retning.
Sandnesmenigheten har vært etablert som valgmenighet siden 2006, som en prøveordning. I 2019 ble ordningen permanent, men den endelige løsningen er halvhjertet, skrev Bakke nylig i et debattinnlegg.
Frimodig kirke ønsker en mer fleksibel ordning for valgmenigheter og et alternativ kalt «avtalemenigheter», som skulle være mer løst knytta til DNK. Bakke hevder i innlegget at Åpen folkekirke var grunnen til at forslaget ikke ble noe av, fordi de skal ha vært negativt innstilt til de foreslåtte løsningene.
Lokal eller sentral styring?
Presten i ByMenigheten Sandnes ønsker altså at flere menigheter skal kunne stå friere til å velge teologi og liturgi selv.
Derfor tar han til ordet for å gjøre det lettere for andre menigheter, gjerne det han referer til som «randsonen av folkekirken», å bli valgmenighet. For å få til det tror han kirkene trenger lokal styring, ikke sentral.
Det er mulig å bygge opp menigheter med annerledes profil
— Gard Sandaker-Nielsen
Sandaker-Nielsen mener at dagens regelverk fungerer slik det skal. Han påpeker at menighetene i DNK ledes av de lokale menighetsrådene.
– Det er derfor naturlig at strategiske initiativ for å utvikle menighetene kommer fra menighetsrådene selv.

Vil få med flere
– Det er flere som har et godt og nært forhold til DNK, som likevel står utenfor. Det er mange fellesskap og menigheter i randsonen til DNK, de må vi få med.
Bakke viser til Normisjonsforsamlinger og menigheter med høyt innslag av migranter som gode eksempler på menigheter som kunne vært tettere knyttet til DNK.
Han mener DNK trenger at disse kirkene regner seg som en del av folkekirkefloraen.
– Kirken må spørre seg «hva skal til for at disse menighetene vil være med i floraen folkekirken er?»
Å åpne for valgmenigheter med sin egen teologiske profil, syns jeg er en dårlig idé
— Gard Sandaker-Nielsen
Sandaker-Nielsen går derimot ikke med på at Den norske kirke er avhengig av nye valgmenigheter for å inkludere flere i kirken.
– Det er mulig å bygge opp menigheter med annerledes profil, slik Trefoldighetskirken i Oslo har gjort. Det til tross for at det ikke er en valgmenighet.
Svaret på hvordan menighetene Bakke referer til skal bli en del av kirken har han delvis selv.
– Jeg tror det er et typisk krav at de må kunne styre hvem som ansettes i menighetene. Også tror jeg flere av menighetene trenger en viss frihet i form og teologisk profil. Kanskje vil også økonomiske stimuleringsmidler være av betydning.
---
Kirkevalget 2023
- Kirkevalget 2023 holdes 11. september, parallelt med det offentlige Kommunestyre- og fylkestingsvalget.
- Her velges representanter til menighetsråd, bispedømmeråd og Kirkemøtet (Den norske kirkes høyeste demokratisk valgte organ). Valgperioden er på fire år.
- Til valget har rekordmange organisasjoner varslet at de kommer til å stille liste. I tillegg til den oppnevnte nominasjonskomiteens liste stiller Åpen Folkekirke, Bønnelista og Frimodig kirke.
---
– En dårlig idé
Bakke tror det i dag oppleves for «stramt» å være forpliktet til DNK. For flere menigheter tror han at kirken gir for lite rom til å ha en selvstendig liturgisk profil.
Åpen Folkekirke-lederen mener, i likhet med Bakke, at ulike type menigheter beriker DNK.
Likevel er ikke Sandaker-Nielsen like åpen for at menigheter innad i DNK skal kunne velge liturgi og teologi selv.
– Å åpne for valgmenigheter med sin egen teologiske profil, syns jeg er en dårlig idé.
Han nevner for eksempel at alle kirker i DNK må vie likekjønnede par.
– Det er ikke noe de kan velge. De må selvsagt forholde seg til kirkens ordninger, som er vedtatt av Kirkemøtet og andre kirkelige myndigheter.
Videre mener han det er viktig i Den norske kirke at man ikke skal ikke trenge å velge hvilken menighet man tilhører.
Han forklarer at Den norske kirke er en landsdekkende folkekirke bygd opp av sokn, og at det er viktig for å sørge for at hele befolkningen skal føle seg hjemme i DNK.
– Den lokale menigheten må jobbe for å favne alle som bor på stedet, uavhengig av teologi, partitilhørighet, musikksmak og liturgisk begeistring.
[ Valgforsker: – Kirkevalget er et veldig sært valg ]