Alle norske barn har krav på trygghet
I disse dager samles familier fra hele landet for å drikke solo og spise kvikk lunsj, samtidig er det rundt 40 barn med norsk statsborgerskap i flyktningleirene i Syria som ikke en gang får komme hjem til Norge.
Det er norske barn som opplever ting ingen barn bør oppleve. Norge har et ansvar for å få disse barna i sikkerhet. Når Norge ennå ikke har klart dette bør regjeringen ta påskeferie med dårlig samvittighet. Å hente barna hjem bør være utenriksministerens høyeste prioritet, og nå har det gått for lang tid.
Situasjonen i leirene er krevende og uoversiktlig, men samtidig har vi i flere år visst at norske fremmedkrigere dro til Syria med barna sine. Vi visste at norske fremmedkrigere fikk barn i Syria, og vi har visst at ISIL var nær et tap. Historiene om barna i flyktningleirene har vi hørt om i flere måneder. Arbeidet med å få barna hjem tar for mye tid og preges av for lite politisk vilje.
Utenriksministeren peker på at det er vanskelig å hente barna ut fordi det er vanskelig å identifisere hvilke barn som er norske statsborgere. Det verste utfallet av det problemet er at vi redder barn som viser seg å være statsborgere i andre land, og selv det er tross alt bra og humant. Det er klart at det er krevende å hente barna ut av et område som i så mange år har vært preget av krig og konflikt, men det er ikke et godt nok argumenter for at regjeringen ennå ikke har sagt at nå skal vi prøve å få barna i trygghet. Barna i leirene straffes hardt for noe deres foreldre har gjort, da holder det ikke å skyve en komplisert utenrikspolitisk situasjon foran seg.
