Å lese Midtøsten
ISRAEL OG HAMAS: Når Vårt Lands sjefredaktør spør seg hvordan Hamas kan stanses og hvem som skal gjøre det, stiller han interessante spørsmål. Men det er også påfallende hva han lar være å løfte frem.
LIKEVERD: «Det eneste virksomme botemiddel mot mer vold, må være at likeverdet faktisk får gjelde», skriver Tor Øystein Vaaland. Bildet viser palestinere som glykter til sørlige Gaza etter at krigen brøt ut.
Fatima Shbair
Under overskriften «Når bombene stilner» (09.11.23), forteller Bjørn Kristoffer Bore at folk har spurt ham hvor avisen «står» i konflikten. At han, dersom han må velge et ståsted, vil gjøre biskop Munib Younans ord til sine, som ber oss om ikke å være pro-Palestina eller pro-Israel (VL 03.11.23). «Jeg ber deg … om å være for sannhet, for liv, for rettferdighet, for frihet, for fred og for forsoning», skriver Munib, og disse ordene trekker Bore frem, også som sine. Dette er gode ord, så hva er da problemet?
Jeg stusser over at artikkelen ikke synes å ha et videre perspektiv enn de mørke ukene etter 7. oktober. Det er påfallende at Bore løfter opp denne samtalen uten å nevne «okkupasjon» og «blokade». Han er kritisk til Israel, og langt mer kritisk til Hamas, som han kaller en «dødsmaskin». Men er det ikke godt nok dokumentert at maktforholdet mellom de to «sidene» er og har alltid vært asymmetrisk, i palestinernes disfavør?
Unødig enøyd
