Å innse sin synd handler om modenhet

TILGITT MENNESKE: Min viktigste innvending mot Den norske kirke er at den snakker for lite, eller for banalt, om synden.

– Erkjennelse av synd vil ofte kunne frigjøre et ubrukt potensial i mennesket, et potensial for fellesskap, selvutfoldelse, åpenhet og forståelse, en dyp generøsitet mot en selv og mot andre – både overfor andre kristne og annerledes (eller ikke-) troende, skriver Marius Gunnar Timmann Mjaaland.
Publisert Sist oppdatert

Synd er på den ene siden uttrykk for noe vi er (syndere) og på den andre siden noe vi gjør (synder). Dette gjelder for alle kristne, men er kanskje særlig sentralt for en evangelisk-luthersk kirke. Dette som vi gjør, handler forbausende ofte om misbruk av gode ting, som penger, sex og makt. Men det kan også handle om ting som vi burde ha gjort – og likevel ikke gjør. Dette som vi er, definerer oss på den ene siden som skyldige overfor våre medmennesker, verden eller naturen, på den andre siden som skyldige overfor Gud.

Synden blir nesten aldri uten konsekvenser, derfor får den realistisk sett makt over våre liv, slik døden har makt over oss, men også staten, banken og de mennesker vi er glad i. Syndens makt er ofte en ødeleggende makt. For å slippe ut av syndens makt, trenger vi tilgivelse, enten det handler om forholdet til mennesker eller til Gud.

Dypere forståelse

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

Powered by Labrador CMS