Å forvalte dåpen i vår etterkristne tid

Eiliv A. Larssen

Pensjonert prest, Tromsø

Det mest beklagelige ved biskopenes dåpsbrev er ikke at det er pedagogisk svakt, men at det er teologisk tynt. Dåpsteologiens andre halvdel mangler nemlig.

Det sokneprest Kjell Arne Morland skriver i Vårt Land 11. januar er rett: Dåpens gave må tas imot, skal det bli til frelse. Norsk misjon har derfor aldri kommet til en førkristen kultur og startet med å døpe. Dette kan heller ikke være rett i en etterkristen tid. Og barnedåp ble da heller ikke praktisert i urkirken før det var etablert levende miljø som kunne gi det nye gudsliv vekst og vern.

Later som om dette kallet ikke hører med

Dåpen er ikke magi, men en måte Gud rekker oss frelsens gave på. Men som ved enhver annen gave må også denne tas imot skal vi ha glede av den. Ingen blir sprekere av å ha et hoppetau hengende i skapet.

Bispebrevet har også blitt kritisert for at det ikke i større grad knytter an til liturgien. Er det fordi bispene egentlig opplever liturgien for krevende i vår situasjon? Foreldre og faddere pålegges jo der et hellig ansvar: Gjennom opplæring i tro, innføring i menighetsliv og aktiv omsorg i bønn skal de hjelpe den lille til å forbli hos Kristus. Men å forvente dette av en voksende skare som i stigende grad selv lever borte fra både Ordet, bordet, bekjennelsen og fellesskapet er vel å kreve for mye. Det enkleste er da å sette en parentes om liturgiens - for ikke å snakke om bekjennelsens - ord og late som om dette kallet ikke hører med. Slik kan en halv sannhet lett bli en hel løgn.

LES OGSÅ: Knallhardt ut mot den nye dåpsteksten til Bispemøtet – mener den er ubegripelig

Å forvalte dåpen i vår etterkristne tid

Morland gir ros til professor Hegstads bok om dåpen. Ja, det er mye fint og godt å lese der. Men likevel har den etter min mening en vesentlig mangel: Den har for mange teoretiske drøftelser uten å spørre om hvordan vi så skal forvalte dåpen i vår etterkristne tid. Det er en skuffelse at fagteologien på vår største kirkelige utdannelsesinstitusjon ikke tar opp dette tema, som etter min mening er kirkens største utfordring i dag. God teologi er flott. Men rett praksis hører også med.

LES MER OM BISPEMØTETS DÅPSBREV: