Å forhandle med en diktator
BELARUS: Lærdommen er denne: Diktatorer har ingen æreskodeks, løftene deres er ikke til å stole på. De må holdes ansvarlige, ikke belønnes for små innrømmelser.
PRESIDENTER: – Ifølge nyhetsbyrået AP vurderer USA nå å lempe på sanksjonene mot Belarus i bytte mot frigivelse av flere politiske fanger, skriver innsenderne. På bildet: Belarus' president Aleksandr Lukasjenko og USAs president Donald Trump.
Rafiq Maqbool / Ben Curtis / AP / NTB
Med Trumps inntreden i internasjonal politikk må vi stille oss spørsmålet om konsekvensene av en diplomatisk tilnærming i møtet med diktatorer og autoritære ledere. Disse sitter med kontroll over ressurser, sikkerhet og menneskeliv, og diplomati kan bidra til å dempe spenninger og skape insentiver for bedre styresett. Nedsiden er åpenbart at slike forhandlinger gir diktatorene internasjonal legitimitet. De fremstår som rimelige, og de pressmidlene vi har pålagt dem, som forskjellige typer sanksjoner, blir del av forhandlingene og lempet på. Men er dette veien til varige fremskritt?
«Europas siste diktator»
Vi har et nærliggende eksempel i Europa. Aleksander Lukasjenko, med det utdaterte tilnavnet «Europas siste diktator», har flere ganger forhandlet seg ut av anklager om menneskerettighetsbrudd i Belarus. I flere tiår har han brukt menneskeliv som forhandlingskort, uten at det har fått nevneverdige konsekvenser. Hvis det fantes en skole for diktatorer, kunne han utvilsomt vært professor der.
