Å bygge huset på sand
MISJONÆRBARNA: For meg har et oppgjør aldri handlet primært om økonomi, men om erkjennelse og villighet til endring. Når jeg nå har fått utbetalt en oppreisning står jeg igjen litt tom. Hva skjedde egentlig?
Etter flere måneder med dialog ble Misjonssambandet og støttegruppen Sendt bort enige om en rekke tiltak rettet mot tidligere misjonærbarn. Her fra pressekonferansen 25.mai, styreleder i Misjonssambandet, Knut Espeland. – Gikk det for fort, spør tidligere misjonærbarn Gunnar Hansen.
Sindre Deschington
Det har gått litt over et år siden jeg ble invitert inn i et møte med Jarle og Anne Marit Naustvik. De hadde tanker om en ny organisasjon for misjonærbarna. Det var viktig å få satt ting i system og utnytte det momentumet som var skapt etter podkasten «Misjonærbarna». Jeg trigget på ideen og foreslo navnet Sendt bort, oversendte alt jeg hadde av informasjon etter å ha jobbet med saken over flere tiår.
Les svaret til Sendt bort her.
Etter det fikk jeg en følelse av at jeg ikke var så interessant lenger. For Sendt bort hadde det travelt med å finne en løsning sammen med Misjonssambandet. Det var egentlig deilig å slippe å måtte stå på barrikadene alene. Spørsmålet er om dette gikk dette for fort?
