Sendt bort jobber for at misjonærbarn skal få gode og verdige liv. Vonde opplevelser og traumer er ikke noe man glemmer eller kommer over, men fellesskap, kunnskap, anerkjennelse, helsehjelp og oppreisning kan bidra til en bedre hverdag.
Alle misjonærbarn er på ulike steder i sin prosess, og synspunktene vil derfor variere. Det er imidlertid viktig for oss å understreke at vi hverken har jobbet for å få til en hastig prosess, eller unnlatt å takke eller føle takknemlighet for alle som har jobbet for misjonærbarna før oss. De resultatene Sendt bort nå kan vise til er et resultat av mange menneskers innsats over år. Det er vi takknemlige for.
Profesjonell og konstruktiv
Forsoningsarbeid er en skjør og pågående prosess, og tabloide fremstillinger kan enkelt skape usikkerhet, bidra til etablering av usannheter og skade mer enn det hjelper.
Sendt bort ble etablert med mål om å være en profesjonell og konstruktiv interesseorganisasjon for misjonærbarn. Vi har siden oppstart arbeidet systematisk med dialog, både med tidligere ildsjeler, relevante fagmiljøer og våre medlemmer, for å finne gode og langsiktige løsninger. Dette arbeidet har vært preget av grundighet og respekt for alle berørte parter.
Den 13. februar startet vi dialog med Misjonssambandet med mål om å etablere en forpliktende handlingsplan. Vi har vært tydelige på at prosessen skulle baseres på åpenhet, tillit og et felles ønske om forsoning. Vi gikk inn i forhandlingene med selvtillit og tro på at tiden jobbet for oss. Gjennom våren har vi hatt flere arbeidsmøter, der vi sammen har jobbet for å møte misjonærbarnas behov.
Fem hovedpilarer
Den 25. mai 2024 ble handlingsplanen godkjent av misjonærbarna selv med overveldende tilslutning (95,7 prosent). Den inneholder fem hovedpilarer:
1. Misjonssambandet beklager og tar ansvar
2. Tilgang til helsetilbud
3. Trygge møteplasser og nettverk
4. Dokumentasjon og formidling av misjonærbarnas historie
5. Økonomisk oppreisning
Handlingsplanen markerer et historisk vendepunkt og en langsiktig og forpliktende satsing på misjonærbarnas behov. Allerede kort tid etter har flere fått tilgang til helsetilbud, deltatt på samlinger samt fått oppreisning og juridisk bistand. Andre organisasjoner som NMS, Normisjon, Pinsebevegelsen og
Frikirken har nå også implementert samme rammeverk, noe som viser at grunnarbeidet står seg.
Bare begynnelsen
Handlingsplanen er ikke et endelig oppgjør, men starten på en forsoningsprosess. Misjonssambandet har vist at de ikke bare kommer med ord, men faktisk følger opp med handling. De har anerkjent fortidens feil, beklaget til misjonærbarna og deres foreldre, og innført konkrete tiltak for å rette opp i dette. Noe kronikkforfatteren selv bekrefter og er positiv til i Vårt Land 30.04.24.
Sendt bort har nå over 400 medlemmer fra mer enn ti organisasjoner. Vi er medlemsbasert og demokratisk styrt. Vårt mål er fortsatt å sikre gode og verdige liv for alle misjonærbarn, innenfor et tydelig mandat og konstruktive rammer. Vi mener at misjonærbarnsaken ikke uten videre må sammenblandes med andre problemstillinger Misjonssambandet (eller andre organisasjoner) måtte stå ovenfor. Alle saker er ulike og krever sin prosess. Vårt mandat er å jobbe for misjonærbarna.
Tapt barndom, bedre fremtid
Til syvende og sist handler dette ikke om et økonomisk oppgjør, men om forsoning, anerkjennelse, hjelp, støtte og fellesskap. Ingen vil kunne få tilbake en tapt barndom, men vi kan sammen bidra til å gi misjonærbarna en bedre fremtid.
Vi i Sendt bort står støtt ved misjonærbarnas side – så lenge det trengs. Forsoning tar tid, og vi har ingen hast.
Styremedlemmer i Sendt bort er:
Anne Marit Naustvik
Martin Egil Fuglestad
Ingun Sanna Grønset
Målfrid Ljønes Kvålo
Jarle Naustvik