2009 ebber ut. Og noen og enhver gjør seg opp status om dette og hint. Ble året slik vi trodde? Eller trodde vi noe i det hele tatt? 2009 var året jeg ramlet innom verdidebatt en eller gang i april. Og hittils har det blitt 650 innlegg og kommentarer. Jeg visste ikke engang at jeg mente så mye om så mangt! Nåja, et raskt tilbakeblikk avslører at ikke alt var like godt gjennomtenkt før det ble skrevet, og noe burde ha vært uskrevet. ("Noe", Pedersen?). Men iallefall så er verdidebatt et forum som engasjerer mange ulike personer, og det er bra! Ok, det var 2009 som gjaldt, og som vanlig så gikk våren altfor fort, og sommeren var over før den begynte. Synes jeg, og erfarer at etterhvert som årene går så oppleves somrene som kortere. Det er kun høst og vinter som virker endeløse. Nyttårsforsetter? Nei. Men det hender jeg bestemmer meg for å gjøre mer av noe og mindre av annet. Når det gjelder verdidebatt så skal jeg i 2010 a) Ikke skrive kommentarer etter å ha inntatt noen rause slurker med rødvin og b) Ikke hisse meg opp over norsk samfunnsdebatts svar på Anna Anka. Uavhengig om det gjelder kvinner som ikke tilfredsstiller sine menn nok eller selvmedlidenhet blant misjonærbarn.
2009 var året da Svineinfluensa var på alles lepper. Ja, vi måtte tilbake til Svartedauen for å oppleve liknende tilstander. Bygder skulle legges øde, arbeidsplasser og skoler stå tomme og det var et hysteri uten grenser. Folk gikk mann av huse for å få tak i vaksine, det var køer lengre enn en polsk brødkø på 70-tallet. Og igjen var alle slags media fyllt til randen med «eksperter». At de nevnte «eksperter» skiftet mening fra dag til dag gjorde ikke situasjonen bedre. Her var det alle mann til pumpene! «Alle behøver ikke ta vaksine», «alle MÅ ta vaksine», «det er ikke vaskine til alle!» var overskriftene som møtte oss. Når støvet la seg var det merkelig nok fortsatt liv i både by og bygd. Men for å opprettholde frykten så meldte nyhetene denne uken at «vi vet ikke hvor lenge vaksinen virker». Så tro ikke at faren er over, der vi snart står ute i kulda og hutrer for å møte det nye året mens bakkefyrverkeriet smeller rundt ørene på oss! Hvis da ikke kulda har tatt oss ( se VG).
I 2009 var det valg. Og merkelig nok klarte nesten alle å fremstille seg som seirende. Ap feiret fremgangen, Sp feiret at status quo er opprettholdt, SV feiret at de fremdeles sitter i regjering, FrP feiret sitt beste valgresultat i et Stortingsvalg, Høyre m/en selvsikker Erna feiret sin fremgang. Nå var det stort sett kun én vei det kunne ha gått for Høyre, men i norsk politikk vet vi at fremgang er alt som er hakket bedre enn forrige valgs tilbakegang. Og skulle tilbakegangen melde seg så er det jo også en seier at den ikke ble større enn det den ble. Det var kun sentrumskameratene som var bleke om nebbet og Lars var – for én gangs skyld – oppsiktsvekkende taus. Men Høybråten trøstet seg med at «det kunne ha vært verre». Og noen herværende representanter for et merkelig fenomen ved navnet Kristent Samlingsparti forsvant stille ut bakdøren. Men som det står i Skriften: De siste skal bli de første. Og det er alltid von i hangande snøre.
Bestill abonnement her
KJØP
