Over lik
På sitt beste utforsker Det Norske Teatrets Macbeth ondskapens meningstomhet på en meningsfull måte.
Speilbildene som flimrer over gulvet der handlingen utspiller seg spør subtilt, men virkningsfullt: Når er noe sant, og av betydning? Shakespeares Macbeth gir allikevel rom for mer kompleksitet omkring det onde enn det som kommer fram i forestillingen på Det Norske Teatret.
Erika Hebbert/Det Norske Teatret
Mørke lar seg lett forveksle med dybde. Vi har en tendens til å ta ondskap for innsikt, smerte for sannhet, vold for virkelighet – ikke uten grunn: Disse sidene ved det menneskelige er vanskelig å vedkjenne seg, og har alltid vært forsøkt fortrengt. Når vi endelig våger å utforske ondskapen, kan det oppleves som at vi trenger inn i noe mer ekte.
Det er utvilsomt viktig å undersøke mennesket og maktenes skyggesider. Allikevel lurer jeg på om vi ofte undervurderer hvor vanskelig det lar seg gjøre på en interessant måte?
LES OGSÅ: Å høre på en sprukken stemme
