Inngrodd ubalanse
Metoo ulmer under overflaten når dette 200 år gamle stykket føles sørgelig aktuelt.
Ola G. Furuseth spiller en dommer som blir satt til å dømme i en sak der han selv er den skyldige. lykkes fordi den stoler på originalteksten, mener vår anmelder.
Dag Jenssen 99547284 post@dagjen
Den tyske tragediedikteren Heinrich von Kleist skrev kun én komedie i sitt liv. Kanskje er det ikke så rart at han ikke klarte å gi helt slipp på alvoret, selv da. Det hviler nemlig en miks av boblende, lett latter og noe dypt urovekkende når Den knuste krukka settes i scene.
Man skulle tro at fristelsen til å understreke dagsaktualiteten er stor med en 200 år gammel tekst for hånden, men stykket vris ikke til noen uttalt nåtid. Mer enn å ta i bruk virkemidler som gir preg av en bestemt tid eller sted, er det kun det nakne, sorte scenerommet som omslutter karakterene. Bare scenerøyken hviler som et tungt slør mellom dem. Mellom det som blir sagt – og det som forblir usagt. Her spiller nettopp tausheten en stor rolle. Tausheten ofre for seksuell trakassering ofte bærer på i frykt for å bli ytterligere straffet.
Stykket regnes som en klassiker i Tyskland, men har nærmest ikke vært satt opp her til lands. Når Det Norske Teaterets nye husregissør, den unge og allerede kritikerroste Johannes Holmen Dahl, nå tar tak i Kleists mørke lystspill, hviler Metoo som et dagsaktuelt bakteppe for handlingen.
