'Griper med stor visuell fantasi'
Fossefestivalen byr på en forfriskende forestilling som utfordrer barna i spørsmål om universet og evigheten.
– Forestillingen er myntet på barn fra 9 år og oppover, men passer også oss eldre og mer forutinntatte. For kanskje trenger voksne så vel som barn, å minnes på viktigheten av å undre seg, og likefullt godta alt det man ikke vet helt svaret på, skriver Vårt Lands anmelder.
Maxime Lethelier
Filosoferingen rundt de store spørsmålene har enkle rammer: Åtte år gamle Kristoffer får ikke sove. I stedet begynner han å tenke på verdensrommet. Er det en kant der det slutter – og hva er utenfor den? I rommet ved siden av sitter faren med døra på gløtt og leser i en bok om Kant. Men heller ikke han kan svare på alle spørsmålene som dukker opp. «Kant» er basert på Jon Fosses barnebok med samme navn, der tittelen fiffig nok både spiller på filosofen Kant og på den kanten der Kristoffer tenker seg at verdensrommet slutter. En forestilling som på sitt beste lykkes i å utfordre barna, snarere enn å presentere noe ferdigtygd som barneforestillinger ofte gjør.
Wow-effekt
Den franske teatergruppen Ex Voto à la lune, føyer seg inn i rekken av spennende gjesteforestillinger Det Norske Teatret har invitert i anledning Fosse-festivalen. Med «Kant» gjør de en oppvisning i visuelle effekter. Her smelter 3D-og video-design, lys, regi og skuespill sammen på en måte som neppe har vært vist på en norsk teaterscene før. Slik fanges dobbeltheten i Fosses ulike rom på fascinerende vis. Det konkrete soverommet der handlingen finner sted, blir med elegante, visuelle grep også et abstrakt sted som rommer Kristoffers lange tankesprang. At scenebildet virkelig får det til å se ut som han svever blant stjernene i universet, gir en wow-effekt i seg selv. Følelsen av at tyngdekraften oppheves kommer ytterligere til uttrykk i alt fra svevende leker, til Kristoffers seng som vendes i ulike retninger. Slik presenteres grubleriene fra senga på gutterommet i alt fra fugle- til froskeperspektiv. Et visuelt grep som peiler inn på stykkets tematikk: Å gi rom for ulike synsvinkler i møte med de store spørsmålene.
