Det myndige lekfolket

Trenger kirken å fastslå hva den mener? Historien har jo vist at kirkelig lære ofte tar feil.

– Den tause og med tusen tunger talende kirke er kanskje ullen. Men så er jo ull et varmt og vidunderlig materiale, skriver Åste Dokka. Bildet er fra en gudstjeneste i Lommedalen kirke.
Åste Dokka kommentator
Publisert Sist oppdatert

I en del debatter rundt Den norske kirke etterspørres kirkelig lære og kirkelig mening. Hva mener vi om klimakrise, om foreldreskap, om porno, om friluftsloven? Hvor står læren om helvetet, embetet og bønnens virkning nå?

Det er ikke godt å svare. Den norske kirke ­peker til Bibelen og bekjennelsesskriftene. Men det 
finnes ingen sentral læreinstans som kan utlegge 
dem. Autoriteten er spredt, og den teologiske 
vurderingen likeså. Den enkelte prest bestemmer selv hva hun sier fra prekestolen, en biskop kan være uenig med den neste og Kirkerådet med seg selv. Det finnes mange synspunkter, men ingen 
endelig og ­enhetlig sannhet. Det nærmeste vi 
kommer autoritativ lære er de mange liturgiene.

LES MER: Jeg fikk nok av tvilen

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

meninger teologi den norske kirke spaltist