– Vi har ikke blitt spurt, det reagerer vi på

Kommunalt ansatte flyktning­arbeidere gir klar melding til ­regjeringspartiene og støttepartiene som nå forhandler om statsbudsjettet:

Kommunene kan ta imot flere overføringsflyktninger fra Syria.

Kommunene kan ta imot flere­ av de sykeste.

På forespørsel fra Vårt Land har Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid (FFKF) sendt ut spørsmål til sine 208 medlemskommuner: Har din kommune blitt forespurt konkret om b­osetting av overføringsflyktninger fra Syria som er syke? Av 85 som svarte har bare åtte kommuner blitt spurt.

– Vi har ikke blitt spurt, det reagerer vi på. Det er ikke sant at det kommer fra kommunene at vi ikke vil ta imot flere, sier Tone Sissel Kise, enhetsleder for voksenopplæring og flyktning­enheten i Sauherad kommune i Telemark.

LES OGSÅ: Krigsskadde får asyl-nei

Har kapasitet

De fleste av kvoteflyktningene som Norge tar imot er syke. Det er fordi­ Norge henter kvoteflyktninger fra tunge konfliktom­råder. Men mange ble opprørt da justis­minister Anders Anundsen i sommer ga klar beskjed om at Norge­ ikke ville ta imot flere enn 20 av de aller sykeste.

Utlendingsdirektoratet hadde varslet Anundsen at de måtte avvise mange syrere «som trenger gjenbosetting aller mest». «Dette­ vil være et uheldig utfall gitt de store, humanitære utfordringene de syriske flyktningene står overfor», skrev UDI.

– Kommunene har kapasitet­ og kompetanse til å ta imot langt flere enn det vi gjør nå, ­sier Vanja Jensen, leder for ­FFKF – Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid.

LES OGSÅ: – Et bilde av et barn uten foreldre sier mer enn tusen intervjuer

Potensial

I miniundersøkelsen forteller flere av FFKF-medlemmene at de kan ta imot flere syke overføringsflyktninger fra Syria og at de bosetter dem som de blir spurt om.

– Dette synliggjør at det er et potensial man ikke klarer å utnytte til fordel for syke, syriske flyktninger. Resultatet viser også at dialogen mellom kommunene og Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDI) bør styrkes i slike saker, sier Vanja Jensen.

Etter anmodning fra IMDI vedtar kommuner hvor mange flyktninger de kan ta imot. Deretter kommer IMDI tilbake med konkrete flyktninger som kommunene tar stilling til.

Ifølge Jensen har også enkelte kommuner selv meldt til IMDI at de kan ta imot de sykeste. Jensen har fått mange tilbakemeldinger fra medlemskommuner i FFKF som har reagert på saker i mediene om at kommunene er negative til å ta imot syke flyktninger.

– Ikke bare store kommuner og de med veletablert flyktningarbeid er positive til å ta imot syke, men også mindre kommuner og de som har et nystartet arbeid, sier hun.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Ber regjeringen snu

Flere store­ bykommuner, som for eksempel Oslo og Bergen, har sagt at de kan ta imot enda flere, og bedt regjeringen omgjøre sommerens avslag om å ta imot flere av de sykeste syrere. I Sauherad er Tone Sissel Kise skuffet over det justisdepartementet gjorde i sommer.

– Vi skulle ønske det hadde kommet en politisk oppfordring fra justisministeren, om kommunene kunne ta imot flere ­syke syrere. Da er jeg sikker på at vi og mange andre kommuner hadde sagt ja, sier Kise.

Kise mener den enkelte flyktnings helsebehov ikke er avgjørende når Sauherad kommune godtar forespørsler fra IMDI om å ta imot enkeltsaker. Dersom kommunen ikke har det nødvendige tilbudet, mener hun de har plikt til å forsøke å skaffe det.

– Det er mange nordmenn som har behov for den samme typen hjelp. Hvorfor skal det være annerledes for flyktninger? Om det er en nordmann eller en flyktning som mangler en kroppsdel gjør ikke det noen forskjell, sier Kise.

Politikerne bestemmer

Kofi­ Amankwah, seksjonsleder ­IMDI, region vest, har ansvar for bosetting av kvoteflyktningene i kommunene.

– Vi opplever at kommunene­ har strukket seg langt for å ta imot kvoteflyktninger også,­ de med store helsebehov, 
sier Amankwah.

Han sier at han aldri har opplevd at kommuner ikke vil ta imot flyktninger fordi de har store skader og lidelser. Han mener Norge er i stand til å ta imot så mange flyktninger som politikerne bestemmer.

– Om politikerne bestemmer at vi skal ta imot flere kvoteflyktninger så klarer vi å bosette dem, også når de er hardt skadet og har store helse­behov. Jeg tror vi skal huske på at Norge har klart å bosette 15.000 bosniere, så jeg tror ikke vi skal si at vi ikke klarer, sier ­Amankwah.