Krigsskadde får asyl-nei

På grunn av begrensede ­ressurser i norske kommuner til å hjelpe flyktninger med medisin­ske behov, må Norge si nei til flere av dem som kunne trenge det mest.

– Norske kommuner er små. De har ikke økonomi eller ressurs­er hvis mange har for ­store oppfølgingsbehov, sier Tone Loge Tveter, assisterende­ ­direktør for asylavdelingen i Utlendingsdirektoratet til Vårt Land.

Hun har denne uken vært i Tyrkia for å se hvordan en ­delegasjon fra norske immigrasjons­myndigheter har vurdert de siste av 1.000 Syria-flyktninger som får komme til Norge i år.

LES OGSÅ: Blåblå bistand skal utdanne jenter

Syke, sårbare. Loge Tveter har signert en bekymringsmelding til justis- og beredskapsdepartementet om at Norge ikke klarer å fylle årets kvote fra Syria. De aktuelle flyktningene som FNs høykommissær har bedt Norge gi beskyttelse er «syke, sårbare, handikappede­ barn og bombeofre», skriver UDI-direktøren i bekymringsmeldingen. Dette er de mest sårbare flyktningene med store behov som vil trenge hjelp lenge. I en av fire saker som FN har bedt Norge å ta imot er det medisinske behov.

De som har øverste ansvar for å bosette flyktningene i Norge, Integrerings- og Mangfolds­direktoratet (IMDI) har gitt UDI beskjed om at norske kommuner ikke kan ta imot for mange nye syke og skadde siden det allerede sitter mange med slike behov i norske mottak. De må prioriteres.

LES OGSÅ: Egeland frykter ny dødssommer

Ikke full kvote. Med et nei til flere av dem som trenger mest hjelp, klarer ikke Norge helt å fylle årets kvote, fastsatt av Stortinget. Når de norske immigrasjons­folkene i dag ­reiser hjem fra Ankara, har de ikke klart å plukke ut de 375 ­syrerne som skal hentes fra ­Tyrkia. Tallet vil ligge rundt 350.

Blant syriske flyktninger i ­Tyrkia har høykommissæren rett og slett ikke andre som fyller de norske kriteriene, blant andre sårbare kvinner og barn.

Tidligere har Norge plukket syriske flyktninger fra Jordan og Libanon. De som kommer fra flyktningleirene der har ikke så store medisinske behov.

20 stykker. Av alle syrere som kommer i år kan Norge ta imot 20 personer med medisinske behov. Da UDI sendte bekymrings­meldingen tidlig i mai ba de om en rask tilbakemelding om dette tallet kunne økes. De har ennå ikke fått svar.

Direktoratet foreslår ellers at flere flyktninger – uten slike ­behov – kan hentes fra Libanon og Jordan. Tredje mulighet er at restene av årets kvote overføres til neste år.

– Norge er ellers det eneste landet som har egen kvote for flyktninger med medisinske behov, opplyser Tone Loge Tveter.

Andre land tar også imot denne gruppa, men de fast­setter ikke et tall på forhånd.

Norge er ellers med sine 1,3 milliarder kroner på sjetteplass blant land som gir nødhjelp til syrere som er rammet av konflikten.