Nyheter

Truer og slår egne barn

Mødre som bruker psykisk og fysisk vold mot sine barn, mener det er galt. Men de klarer ikke styre seg selv.

I dag blir rapporten «Jeg kan jo ikke kalle det noe annet enn vold...» lagt fram. Her er mødre som slår blitt intervjuet:

– Jeg har holdt dem så hardt nede at det nesten ikke blir noe pusterom, forteller en mor.

Forskere fra Nasjonalt kompe­tansesenter for vold og traumatisk stress (NKVTS) har ­intervjuet syv mødre som alle­ har brukt fysisk og psykisk vold mot egne barn. Alle har søkt hjelp av fagfolk for å slutte å bruke vold.

Det er forsket lite på mødre som bruker vold mot barna sine. Forskerne håper den nye rapporten skal vise frem mer av hva mødre føler når de bruker vold og hvorfor det skjer.

LES OGSÅ: Mer enn 700 barn ringte alarmtelefonen

True og ydmyke

Den psykiske volden kvinnene i studien hadde brukt, var ydmykelser, nedsettende omtale eller å fortelle barnet at ingen er glad i dem, spytte på dem, trusler om å sende barna vekk eller la barnevernet overta omsorgen for dem, høylytt utskjelling og kjefting, trusler om å ta sitt eget liv, innesperring og ignorering.

– Det er ingen som er glad i deg. Ordentlig sånn, og liksom stirra på henne, da. Og da så jeg liksom at hun (...) ble jo helt fra seg. (...) Hun følte kanskje at jeg, ja, forsvant eller ikke var glad i henne, sier en av mødrene.

En annen kvinne truet to av barna sine med barnevernet:

– Barnevernet får komme og hente dere, og så trenger ikke jeg å ha noen unger, kunne hun også si til barna.

Den fysiske volden som ble brukt, kunne være:

– Slag på hodet, i ansiktet eller andre steder på kroppen.

– Ørefiker, klaps, klyping.

– Ta hardt tak i barnet og riste­ det.

– Trekke barnet med seg etter ørene eller kaste barnet fra seg i sinne eller frustrasjon.

I rapporten beskriver forskerne volden som sammensatt, og sier den går fra illegal fysisk maktbruk til mer alvorlige voldshandlinger som slag med knyttet neve.

Kvinnene i studien forteller at de er skamfulle over voldsbruken. Flere forteller at de brukte vold når sinne og fortvilelses­følelsen kom ut av kontroll.

LES OGSÅ: Barn dekker over foreldrenes rusproblemer

Føler seg «besatt»

– Det er jeg som ikke klarer å håndtere den frustrasjonen over at jeg ikke strekker til, at jeg ikke får til det jeg prøver på. Og jeg er helt opprådd for hjelpemidler. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. (...) Så det er jo jeg som ikke klarer å håndtere mine følelser. (...) Det er jeg som ikke er bra nok, sier en av mødrene.

Flere vegrer seg mot ordet «vold». De opplever at det ikke harmonerer med det å være en god mor, og vil ikke kalles voldelig mor. De er særlig opptatt av at de ikke synes vold er greit, selv om de har brukt det mye. En av mødrene forteller at hun føler hun blir en annen person når sinne tar over.

– Jeg er ikke religiøs eller noe sånn, men jeg kan tenke meg at en religiøs ville liksom sagt at jeg ble besatt, på en måte, forteller en.

Alle kvinnene som er inter­vjuet­ vet at det er en null­toleranse mot vold mot barn og mener det er riktig.

– Det jeg har gjort er jeg helt klar over at er vold. (...) Jeg vet at det ikke er bra. Men samtidig så har jeg en oppfatning av hva en som utøver vold, hva slags person det er. Og det (...) vil jeg ikke identifisere meg med. For da føler jeg at (...) da er det liksom ikke noe håp om bedring heller, sier en av kvinnene.

Vet det er galt

I den ferske rapporten ser NKVTS på tidligere forskning om foreldre og mødre som slår. Nordiske undersøkelser viser at antallet barn som opplever fysisk og psykisk vold hjemme, minker. Forskerne trekker likevel frem at det fremdeles er en god del barn som opplever vold i barndommen fra sine foreldre, eller andre voksne de står nær.

Forskerne understreker at også mindre alvorlig vold kan ha stor påvirkning på barn, særlig når volden blir en vanlig reaksjon og gjentas over tid.

– Vold er mer enn slag og spark, og mødrenes fortellinger viser at volden kan ta ­flere former som opptrer samtidig eller i samme relasjon, og den kan gjenta seg over tid og skape et skadelig mønster, skriver forskerne.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter