Nyheter

Ser blidere på innvandring

Nordmenn har blitt langt mer velvillige til at flyktninger og asylsøkere slår seg ned her. 

Nå mener 18 prosent av oss at det bør bli lettere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge. Dette er en økning sammenlignet med 2012 og 2013 da syv prosent av oss mente det samme. Dette viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

LES KOMMENTAREN: Sveriges spedalske

– Forsiktig

Tallene viser også at halvparten mener at adgangen til å få opphold bør «være som i dag». Man skal derfor være forsiktig med å tolke slike tall for mye, mener Jan-Paul Brekke som har forsket på flukt, migrasjon og integrasjon. Forskningssjefen hos Ipsos MMI mener likevel en litt mer liberal holdning kan leses ut av tallene.

– Dette kan reflektere at regjeringen har signalisert innstramminger. Selv om det ikke har vært gjort store endringer i innvandringspolitikken, kan signalene fra Høyre-Frp-regjeringen ha fått noen til så si at det ikke skal bli vanskeligere å få opphold her, sier Jan-Paul Brekke.

LES OGSÅ: Sentrumspolitikere vil ha Sverigedemokraterna inn i varmen

Krise nær

En krise i våre nærområder kan også bidra til positive holdninger til asylsøkere og flyktninger, forteller Brekke. Europa og kontinentets ytterkanter er en del av våre «nærområder». Flyktningstrømmen fra Syria fra Syria kan ha synliggjort behovene og forklare hvorfor vi blir mer velvillige.

– Syria er ikke langt unna, og i alle fall nært nok til at vi engasjerer oss. Fra tidligere vet vi at nordmenn lar seg mobilisere når behovene er tydelige. Det så vi for eksempel under krisen i Kosovo og ikke minst under borgerkrigen i Bosnia på 1990-tallet da Norge tok imot 13.000 flyktninger på kort tid, sier Jan-Paul Brekke.

LES OGSÅ: Norske politikere: Ta innvandringsdebatten

Mediene har tydelig formidlet at syrere på flukt har et behov for hjelp. Når behovene er åpenbare, øker også velviljen. Høstens debatt om økning i antallet kvoteflyktninger er et uttrykk for det, ifølge Jan-Paul Brekke.

Mindre trussel

Flyktninger oppleves mindre truende for nordmenn. Eller sagt slik undersøkelsen måler det: Færre mener at «flyktninger flest er en kilde til utrygghet i samfunnet». 60 prosent er i år uenige i at de er en trussel, mot 53 prosent i fjor.

SSBs undersøkelse fant sted mellom 1. juli og 10. august i fjor. I deler av perioden gikk terroralarmen, men det ser ikke ut til å ha påvirket svarene. Vi ble med andre ord ikke reddere for flyktninger selv om det gikk en akutt terroralarm.

LES OGSÅ: – Jeg har begrenset meg selv veldig

«Nyttig innsats»

Svar på flere spørsmål tyder også på økt velvilje til innvandrere på arbeidsmarkedet. I år er det 77 prosent som er enige i at «innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv». Det er fem prosent høyere enn i fjor.

Kvinner er mest positive til innvandrere og innvandring enn menn. Eldre i alderen 67-79 år er mest skeptiske. De mest innvandringsvennlige er mellom 25 og 44 år. Nordmenn som bor på bygda er mer skeptiske enn de som bor i tettbygde strøk.

LES OGSÅ: Sier farvel til multikulturen

Europa

Også i Europa er holdninger til innvandrere nylig målt. Tyskerne er blitt mer positive, og denne holdningen er jevnere fordelt.

Britene derimot, er mye mer delt i synet på innvandrere og flyktninger, forteller tall fra det europeiske meningsmåleren Ipsos MORI i slutten av november.

Innbyggerne på de britiske øyer har svak tillit til innvandringspolitikken som deres regjering fører. Relativt mange mener at makthaverne ikke har kontroll på innvandring. Det spiller heller ingen rolle om det er det er de konservative eller arbeiderpartiet som regjerer.

Les mer om mer disse temaene:

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme er journalist i Vårt Lands nyhetsavdeling.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter