– Jeg har begrenset meg selv veldig

I fjor høst skulle Florence Aryanik holde appell under markeringen av Krystallnatten i Oslo som representant for Ungdom mot rasisme. På grunn av direkte trusler trakk hun seg fra arrangementet. Truslene var ikke et engangstilfelle. For 20-åringen har det blitt nærmest normalt å se seg over skulderen når hun er ute.

– Jeg har for det meste fått trusler om drap, voldtekt og steining. Men også vanlig hets og sjikane, sier hun.

LES OGSÅ: Våger ikke debatt – frykter hets

Nylig opplevde hun også noe fysisk, men ønsker ikke å gå nærmere inn på det.

– Jeg har begrenset meg selv veldig for ikke å utsette meg selv og familien for mer hets enn nødvendig.

– Fordi du blir redd?

– Det er ikke nødvendigvis av frykt, men fordi jeg blir så sliten. Jeg trenger ikke egentlig å si noe, av og til er det nok å bare eksistere. Hetsen og truslene kommer uansett. Men jeg får ikke uttale meg om muslimer fordi jeg ikke bruker hijab, og jeg får ikke engasjere meg for Norge, landet jeg har vokst opp i, fordi jeg er mørk i håret, sier Aryanik og spør:

– Hvorfor kan ikke jeg få snakke om radikalisering og islamisme når min egen far har blitt torturert under regimet i Iran?

– Kjønn veier tyngre

Shoaib Sultan, rådgiver ved Antirasistisk Senter og tidligere generalsekretær i Islamsk Råd, mener selv han har fått en større dose negative reaksjoner enn de fleste muslimer.

– Jeg har vært det jeg litt spøkefullt liker å kalle «vakthavende muslim», altså generalsekretær i Islamsk Råd. Det er ubehagelig, men det er ikke så ille at jeg slutter å snakke.

Sultan opplever at kjønn veier enda tyngre enn minoritetsbakgrunn.

– Kvinner får seksualiserte trusler og angrep i tillegg. Jeg har sett en del av det de får, og selv jeg som er herdet, er egentlig ganske sjokkert, sier han.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Tynn hinne

Anne Sender, sekretariatsleder i samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn og tidligere forstander i Det Mosaiske Trossamfund, sier hun har «opplevd det meste».

– Da tenker du at huff, sivilisasjonens hinne er ganske tynn. Du blir minnet om at det ikke er så lenge siden vi klatret ned fra trærne, for å si det sånn, sier hun.

Samtidig ser hun også at det skjer mye konstruktivt.

– Rommet og kunnskapen har blitt større, og ulikhetsfellesskapet står sterkere. Den dobbeltheten gjør at noen blir mer hårsåre og selvhøytidelige, mens andre i større grad tåler å krangle om sak og til og med litt om person.

Truet

Mina Adampour, leder av Ungdom mot rasisme, merker ekstra mye grums når temaer som islam og innvandring debatteres.

– Det utløser alt fra trusler, kommentarer om utseende, etnisitet og trostilhørighet. Det kommer i skriftlig, muntlig og fysisk form.

– Hvordan påvirker det deg i debatten?

– Når det gikk så langt at det ble fysisk, valgte jeg å trekke meg litt unna. Jeg har vært bevisst på å ta de debattene der jeg kritiserer majoriteten, og ikke konkrete personer eller grupper. En med minoritetsbakgrunn som kritiserer majoriteten vekker en annen reaksjon enn om man kritiserer eget opphav og kultur.