Nyheter

Rekordhøg folkevekst pressar helsevesenet

Norge har rekordhøg folkevekst, ikkje sidan 1920-talet har folketalet auka så kraftig. Men helsevesenet er ikkje budd.

Europa er heimsøkt av ei økonomisk krise. Difor er Norge svært attraktivt når folk ønskjer å flytte til eit anna land for å skape seg ei ny framtid. Norge ligg heilt i toppen i Europa når det gjeld prosentvis vekst i folketalet:

Ved årsskiftet var 5.051.300 busette her i landet, noko som er 65.405 fleire enn ved årsskiftet 2011-12. Veksten var berre 160 mindre enn i rekordåret 2011. Innvandringsoverskotet stod i fjor for 72 prosent av veksten.

Vi må heilt attende til 1920 for å finna ein større vekst i prosent, seier folketeljarane i Statistisk sentralbyrå.

– Er det hardt pressa helsevesenet budd på den sterke folkeveksten i Norge, helsedirektør Bjørn Guldvog?

– Befolkningsveksten er ei stor utfordring for helse- og omsorgstenesta, vedgår sjefen i Helsedirektoratet.

Bent Høie, nestleiar i Høgre og leiar av Stortingets helsekomité, går eit steg lengre:

– Helsevesenet vårt er ikkje budd på å handtere den sterke folkeveksten. Til dømes både planlegg og byggjer vi sjukehus som er for små når dei opnar, seier Høie og peikar på nye Ahus i Akershus. Høie fryktar også at det nye sjukehuset i Østfold, som skal opne i 2015-2016, blir for lite.

Fleire spesialistar. Helsedirektør Guldvog er helseminister Jonas Gahr Støres (Ap) fremste rådgjevar i planlegging og dimensjonering av helsevesenet. Når han studerer tala frå SSB, ser han at Helse-Norge må styrkjast på fleire område om alle som slår seg ned i Norge skal få fullgode helsetenester.

– Vi ser at vi ikkje har hatt vekst i spesialisthelsetenesta, vi har på det næraste hatt ei konstant ramme. I somatikken har det vore liten eller ingen vekst, vedgår Guldvog.

Med somatikk meines behandling av fysiske sjukdommar, i motsetnad til psykiatrien som handlar om psykiske lidingar.

Fleire eldre. På dei seks åra frå 2007 til 2012 steig folketalet med heile 370.100, meir enn dobbelt så mykje som i seksårsperioden 2001-2006.

– Har befolkningsveksten kome overraskande på dykk?

– Vi har visst at veksten skuldast innvandring, seier Guldvog.

Akkurat no finn han trøyst i at innvandrarbefolkninga ikkje brukar helsevesenet meir enn den øvrige befolkninga, førebels.

– Men dei komande åra vil vi få ein auke i den eldre delen av innvandrarbefolkninga, og det vil gje oss ekstra utfordringar.

– På kva område?

– På alle område, helse- og omsorgstenesta i kommunane, helsearbeidet for barn og unge i kommunane og i spesialisthelsetenesta, fortel Guldvog.

Helsekomité-leiar Høie meiner fleire ting må gjerast for å tilpasse helsevesenet til folkeveksten: Gjer det enklare å byggje nye sjukehus, la staten bruke private sjukehus og utdann fleire legar ved universiteta i Norge.

Vekst i vest. Når Helse-Norge må utvide tilbodet for å møte dei mange innvandrarane, er det Norges to folkerikaste regionar som får størst trykk. Oslo og Akershus hadde størst folkevekst i 2012, med i alt 20.800 menneske. På Vestlandet blei det 16.600 fastbuande i Rogaland og Hordaland.

Les mer om mer disse temaene:

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter